NFKTs tidsskrift for kognitiv terapi
I tillegg til nyhetsbrevet med saker om hva som rører seg i det kognitive miljøet i Norge, har NFKT også et tidsskrift med fagstoff, også det digitalt. Visste du at du der også kan søke opp gamle artikler?
Fram til 2017 kom tidsskriftet, som også nyhetsbrevet, ut i trykket format. Nå er begge deler digitalt. – Bakgrunnen for overgangen fra papir til digitalt var først og fremst den økonomiske situasjonen NFKT var i på det tidspunktet. Det koster en del å produsere et fagtidsskrift på papir både i form av trykking og distribusjon, medgir Arne Repål som er redaktør av NFKTs tidsskrift. – Når det er sagt, så vi også på mulige positive sider ved et åpent tilgjengelig tidsskrift på nett, og det ble satt av midler til å jobbe fram en god utforming og gjøre overgangen til digital flate på en ordentlig måte.
Fire slipp i året
Fra 2018 har altså fagtidsskriftet opptrådt digitalt, men Repål har som redaktør holdt fast ved flere elementer fra den trykte utgaven. – Vi har videreført den tidligere praksisen ved at også den digitale utgaven av tidsskriftet utgis fire ganger i året. Det innebærer at vi har som mål å slippe artikler i april, juli, oktober og desember. Tidsskrift for Kognitiv Terapi er dessuten fortsatt et fagtidsskrift. Det vil si at fokus skal være på faget kognitiv terapi. Den observante leser har nok lagt merke til at oppbygningen av spalter sier noe om hvilken type stoff vi ønsker å formidle. Kjernen er rene fagartikler i form av å beskrive behandlingsmetoder eller erfaringer fra praksis og forskning, og vi har blant annet egne spalter for ACT, Metakognitiv terapi, Skjematerapi og forskning. I tillegg ønsker vi å ha med reportasjer fra faglige samlinger og lignende, samt noen portrettintervjuer. Brukerne har dessuten en egen spalte, og vi har en gjesteblogg der det er åpent for at også andre enn kognitive terapeuter kan bidra. Det er noen spalter med stoff av mer essayistisk natur.
Når ut til mange
Repål er opptatt av at tidsskriftet skal romme mer enn faglighet i snever forstand, og at foreningen dermed kanskje kan nå ut til folk som ellers ikke ville søkt seg til et slikt fagtidsskrift. – Også da vi kom i papirutgave var det en viss interesse for tidsskriftet utenfor det kognitive miljøet, men dette er selvfølgelig enda mer aktuelt nå når vi ligger åpent tilgjengelig. Vi merker da også en økende interesse. Hittil i 2020 har tidsskriftet hatt over 14 000 genuine besøkende på nettsidene, og nylig ble jeg også kontaktet av nasjonalbiblioteket som ønsket å vite mer om vår utgivelsespraksis.
Også tidligere artikler
En av fordelene med et digitalt tidsskrift, er selvfølgelig muligheten for å søke opp og lese interessante artikler, uavhengig av når de ble publisert. Det ble imidlertid publisert utallige gode artikler gjennom tidsskriftet også mens det fortsatt ble sendt ut som en trykksak i medlemmenes postkasser. – Vi har som mål å digitalisere flest mulig eldre bidrag, og mye er allerede tilgjengelig, påpeker Repål. Han legger fortløpende ut eldre artikler inn under den spalten de mest naturlig tilhører, og da kronologisk med nyeste bidrag øverst. – Det er en del jobb knyttet til dette, ikke minst der vi mangler originalfiler i Word format, der det er bilder og tabeller, eller der vi må konvertere fra PDF. I tillegg har jeg jo måttet bruke tid på å lære meg å redigere i WordPress som er den plattformen vi publiserer på. Nå begynner det å gå rimelig greit, men det er fortsatt mer materiale som venter på å få se dagens lys i digital utgave, påpeker Repål, som håper at mange vil få tid til å nyte noen gode og interessante fagartikler i desember.
Kom med innspill!
Repål har dessuten en oppfordring å komme med til leserne: – Jeg ser alltid etter potensielle bidragsytere i alle jeg møter og prøver å oppmuntre til at de sender inn mulige bidrag. Mange har levert skriftlige oppgaver i forbindelse med utdanning og spesialisering, og ofte kan disse danne utgangspunkt for en artikkel med litt bearbeiding. Når det gjelder det siste prøver jeg å bidra så godt jeg kan slik at det ikke blir for mye merarbeid for den enkelte. En digital plattform åpner dessuten også opp for andre formidlingsformer enn ren tekst, og det er noe vi ønsker å se mere på i fremtiden. Så til alle dere som leser dette: Ta kontakt om dere har ideer til ulike former for bidrag!