Nick Grey og posttraumatisk stresslidelse

Britiske Nick Grey er psykolog med kognitiv terapi og posttraumatisk stresslidelse som spesialfelt, og han har klare meninger om hva som er viktigst i møte med pasienter med ettervirkninger etter traumer.

– Det aller første, er å forsikre seg om at det virkelig er snakk om posttraumatisk stresslidelse (PTSD), hevder han. Det høres kanskje banalt ut, men er et viktig steg i prosessen i følge Grey. – Ofte er en diagnose fra en allmennpraktiker bakgrunnen for at pasienten kommer til en terapeut, og det er ikke uvanlig at PTSD er feildiagnostisert.

Helbredelsesprosessen

Grey påpeker at for de fleste av oss vil opplevelser av vonde hendelser gradvis bli til et dårlig minne som ikke berører oss i stort større grad. – Minnene blir gradvis svakere og mindre vonde fordi man går gjennom en helbredelsesprosess. Hos pasienter med PTSD har denne prosessen stoppet opp. De sitter fast i minnene om hendelsen. Oppgaven blir da å finne ut hva det er som gjør at prosessen har stanset, og bidra til at den kan gå sin naturlige gang igjen.

Tre elementer i behandlingen

Nick Grey mener at PTSD-behandlingen består av tre viktige elementer. – For det første må man hjelpe pasienten med å prosessere minnene. Hjelpe dem til å definere minner som minner, noe som hører til i fortiden. For det andre må man utforske hvilken mening pasienten tolker inn i minnene. Pasienter kan tenke at det som skjedde var deres feil, at de er svake, alene og forsvarsløse, og slike negative tolkninger forsterker problemene. Det er lettere for dem å takle situasjonen hvis de klarer å tenke at det de går gjennom er en naturlig reaksjon på en traumatisk hendelse, og at reaksjonene ikke er et tegn på at det er noe i veien med dem. Det tredje elementet er å undersøke unngåelses- og sikringsatferd, og triggerne som utløser gjenopplevelser og angstreaksjoner her og nå.

Identifisere triggere

Grey understreker viktigheten av nettopp det å endre betydningen av minnene, og hjelpe pasienten til å håndtere triggerne som setter dem i gang. – Klarer man det, vil man også kunne endre de posttraumatiske symptomene, forklarer han. Det er imidlertid ikke alltid så enkelt å avsløre hvilke triggere som setter i gang påtrengende og livaktige traumeminner. – Som regel er det noen åpenbare triggere, og da begynner man med å jobbe med dem. For eksempel er ikke alle menn som går på en bestemt måte farlige, selv om synet av en mann som halter setter i gang en rekke vonde minner om en traumatisk hendelse. I andre tilfeller er triggerne mer skjulte, og pasienten vet kanskje ikke selv hva det er som setter i gang de ubehagelige kroppsreaksjonene og følelsene, og det skremmende tankekjøret. Da må man være litt detektiv sammen med dem for å finne ut hvilken trigger man må prøve å ufarliggjøre.

Hva er «frisk»?

Gjennom disse prosessene er målet å gjøre symptomene svakere og pasienten frisk. Hva som definerer «frisk» i denne sammenheng, legger Grey litt opp til den enkelte pasient. – Hvis de er i stand til å leve livet sitt på den måten de ønsker, uten at minner og triggere kommer i veien, og de selv mener at de er friske, så kan man nok si at de er det, avslutter han.