Nye muligheter med mentale bilder
Vi tenker med ord, og vi tenker i bilder, og til det bruker vi helt forskjellige deler av hjernen. Emily Holmes mener at dette er noe vi kan utnytte langt bedre i psykisk helsevern.
Emily Holmes er klinisk psykolog og professor i psykologi ved Uppsala universitet, og gjesteprofessor ved University of Oxford. Hun er også knyttet til Karolinska Institute’s Department of Clinical Neuroscience. Hun kom til Inspirasjonskonferansen for å snakke om hvordan vi kan bruke mentale bilder i både forebygging og terapi.
Levende bilder
Holmes innledet med å be tilhørerne sine se for seg hotellfrokosten fra et par timer tidligere, og en sommerdag på hytta, og det var påtakelig hvordan smilene bredte seg rundt om i salen. – Mentale bilder påvirker tanker, fantasier og følelser. Personer som har en aktiv fantasi vil i langt større grad kan nyttiggjøre seg av mentale bilder enn tanker beskrevet med ord.
Forebygge PTSD
Tanken på å bruke mentale bilder på en bevisst måte i psykisk helsevern er bare i støpeskjeen, men Holmes og hennes kolleger har begynt å se framover. – Blant annet har vi sett på muligheten for å bruke mentale bilder i forebygging av PTSD. En av faktorene som avgjør sannsynligheten for at en person skal utvikle PTSD etter en traumatisk hendelse, som for eksempel en trafikkulykke, er i hvor stor grad de ufrivillig ser de levende bildene av hendelsen for seg i etterkant, påpeker Emily. – Samtidig har det seg også sånn at det ikke er plass til mer enn ett bilde i bevisstheten på samme tid, så det har vi prøvd å utnytte ved å engasjere personer som har vært utsatt for slike hendelser med andre visuelle aktiviteter. Nærmere bestemt har vi latt dem gjennomføre en kontrollert intervensjon med flere komponenter. For det første har de fått en enkel påminnelse om minnebildene fra hendelsen. Så har vi latt dem spille Tetris, og da fokusert på spesifikke instrukser om å bruke «mental rotasjon», altså at de må planlegge og aktivt forestille seg hvordan Tetris-klossene kan roteres og flyttes for å passe inn i de rette linjene man ønsker å oppnå i spillet. Dette gjør de i minst 25 minutter, innen seks timer etter hendelsen. Holmes påpeker at tidsaspektet er valgt fordi det tar seks timer før tanker og bilder «sementeres i hukommelsen, så det er essensielt å komme med tiltak før det skjer. – Det høres kanskje banalt ut med Tetris, men det er et spill som er helt og holdent visuelt. Spilleren må bruke den visuelle delen av hjernen, ikke bare til å se på skjermen der og da, men også til å se for seg konsekvenser av handlinger, og planlegge flere trekk framover. Da er hjernen fullt opptatt med det, og det påvirker lagringen av de mentale bildene fra den traumatiske hendelsen sånn at de ikke kommer tilbake som ufrivillige plutselige og påtrengende minnebilder i samme utstrekning. Muligheten til å hente fram minnet bevisst, blir imidlertid ikke påvirket.
Mentale bilder i behandlingen
Holmes mener at bevisst arbeid med mentale bilder også kan være et godt tilskudd i behandlingen. – Noen mennesker tenker oftere i bilder, og da er det bedre å utnytte det istedenfor å jobbe kun på et språklig plan. Selv har hun hatt stor nytte av å jobbe med mentale bilder i arbeidet med bipolare pasienter. – De har ofte svært levende og overbevisende fantasier, og de mentale bildene deres er gjerne en sterk driver for humørsvingninger. Når vi jobber med disse pasientene jobber vi på både kognitivt og metakognitivt plan, og vi bruker mentale bilder aktivt for å senke stressnivå og fremme stabilt humør. Arbeidet med denne gruppen har ført til at Emily Holmes blant annet har vært med på å skrive boken «Imagery-based cognitive therapy for bipolar disorder and mood instability» som kom ut i mai i år.
Gode fremtidsmuligheter
Som nevnt er det relativt nytt at man jobber bevisst med de mentale bildene i psykisk helsevern, og mye forskning gjenstår dermed, men Holmes er i hvert fall overbevist om at det ligger mange muligheter i å se nærmere på bruken av mentale bilder i pasientarbeidet, både forebyggende og som terapi.