Siden Rask psykisk helsehjelp startet i det små som en pilot i 2012, har mye skjedd. De siste årene har det norske tilbudet vakt oppsikt, langt utenfor landets grenser.

En av dem som merker denne interessen, er Anette Jørve Ingjer som er den som holder i RPH programmet fra Helsedirektoratet. – Da vi startet RPH, var det etter en modell fra Storbritannia, der dette lavterskeltilbudet først ble utviklet under navnet IAPT, men som i senere tid har skiftet navn til Talking Therapies, påpeker hun.

Sammenligner seg med Norge

Selv om vi har tatt mye lærdom fra britene, er det åpenbart en del vesentlige forskjeller mellom våre to land, som for eksempel innbyggertallet. Nettopp det har også blitt lagt merke til i Europa. – For mange europeiske land er det mer relevant å sammenligne seg med Norge heller enn Storbritannia, understreker Ingjer. For noen år tilbake fikk hun blant annet fikk besøk av en delegasjon fra Litauen, et land med i underkant av tre millioner innbyggere. – De startet opp etter modell av den norske RPH-strukturen, og har siden vært tilbake flere ganger for å holde seg oppdatert på vår måte å jobbe på.

Besøk fra Island

I starten av mai i år, fikk Ingjer et nytt besøk, denne gangen fra Island. – Det virket som om de var helt i oppstarten av å samle inn informasjon, forteller Ingjer som altså var vert da den islandske delegasjonen kom til Helsedirektoratet. Sammen med Marit Knapstad som jobber med RPH fra Folkehelseinstituttets side, fortalte hun islendingene om hvordan vi jobber med lavterskel psykisk helse gjennom RPH her til lands. – Vi snakket om organiseringen, opplæringen og den ganske nye veiledningsordningen. Og så fortalte Knapstad om forskningen vi har gjort på tilbudet her i Norge, og så gikk vi inn i hvordan vi har tenkt å jobbe med tilbudet i fremtiden.

Lite land

Etter besøket i Oslo, tok islendingene turen videre til Storbritannia for å se på hvordan de jobber der, men det er ingen tvil om at Norge ligger nærmere Island når det gjelder utgangspunkt for praktisk gjennomføring. – Med bare drøye 400 000 innbyggere har de mange av de samme utfordringene som oss med distrikter og så videre, men til gjengjeld har de også en litt enklere struktur med tanke på at de er delt inn i noen få regioner, heller enn mange kommuner.

God norsk forskning

Siden besøket i mai, har ikke Ingjer hørt mer om planene til islendingene, men hun håper de får sine nødvendige bevillinger til å få tilbudet på plass. Imidlertid mener hun de kan ha hørt om den norske ordningen også da de var i Storbritannia. Det er nemlig sånn at til og med britene, de som opprinnelig utviklet modellen, også ser til oss her i Norge. – Talking Therapies har vært opptatt av den forskningen som FHI har gjort rundt tilbudet, og har dermed brukt dette, nesten mer enn vi selv har gjort i Norge, for å peke på viktigheten av at tilbudet opprettholdes og videreutvikles. Det samme har OECD gjort, da de brukte norsk RPH for å beskrive best practice når det gjelder lavterskeltilbud innenfor psykisk helse i Europa. Her er rapporten forventet rett rundt hjørnet, så vi gleder oss til å følge med på den når den kommer.