RPH i medvind og motvind

Marit Mørch Jacobsen fra NFKT reflekterer rundt medgang og motvind for RPH. Foto: Aina Skoland

Rask psykisk helsehjelp (RPH) har siden oppstarten i 2012 vist seg å være en suksesshistorie. Likevel, i en tid med stram kommuneøkonomi og press på helsetjenestene, skal vi ikke undergrave utfordringene som tjenesten står overfor.

Når vi snakker om RPH, handler det ofte om positive resultater og inspirerende historier fra hverdagen. Prosjektleder for RPH veiledningsordningen i NFKT, Marit Mørch Jacobsen, understreker at tjenesten er en suksess med mange dyktige terapeuter som jobber hardt for å hjelpe. – Men all den tid da det ikke er en lovpålagt tjeneste, vil RPH satsningen alltid være utsatt, påpeker Mørch Jacobsen.

Trang kommuneøkonomi setter press

En av de største utfordringene RPH står overfor er mangelen på økonomiske ressurser ute hos kommunene. Tjenesten er ikke pålagt av staten og er dermed avhengig av kommunal velvilje for å kunne eksistere. Dette gjør den sårbar i en tid hvor mange kommuner må prioritere stramt. – Mange RPH-team bruker mye tid på å informere ledere og politikere om viktigheten av tjenesten. Vi er avhengige av ildsjeler som kjemper for at tilbudet skal opprettholdes i tråd med tjenestemodellen, sier Jacobsen. – For tiden ser vi at mange team, også i storbyer som Oslo, nedbemannes selv om de allerede har for mye å gjøre. Dette er et tydelig signal om hvor skjør situasjonen egentlig er.

Eldrebølgen banker på døren

En annen utfordring som preger ikke bare RPH, men hele helsevesenet, er eldrebølgen som vi allerede nå har begynt å se konturene av. Dette øker presset på helsetjenester generelt og tvinger fram nye måter å jobbe på. Mørch Jacobsen påpeker viktigheten av mer effektive arbeidsmetoder og bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser. – Vi er bare i starten av eldrebølgen, men allerede nå ser vi at ressursene må strekkes lenger. Mange har fortsatt en oppfatning om at en 45 minutters en-til-en samtale med terapeuten på kontoret er å forvente. Nettopp derfor er det så viktig at vi gjennom RPH klarer å inkludere og informere om alternative behandlingsmetoder som kan gi rask hjelp, som ulike kurs og nettbasert terapi.

Samfunnsøkonomisk gevinst

RPH er en tjeneste som befinner seg i skjæringspunktet mellom forebygging og behandling innenfor psykisk helse. En stor andel av brukerne er personer som enten er sykemeldte fra arbeid eller studier, eller som er på vei mot en slik situasjon. – Det er samfunnsøkonomisk smart å hjelpe disse menneskene tilbake til god psykisk helse, påpeker Jacobsen. – Likevel ser vi at andre pasientgrupper, med tydeligere og mer alvorlige diagnoser, ofte settes opp mot dette arbeidet. Hun etterlyser en økt bevissthet blant politikere, både lokalt og nasjonalt, om verdien av en kunnskapsbasert tjeneste som RPH for å også prioritere denne målgruppen som topper sykefraværsstatistikken.

Behov for standardisering og innovasjon

Det er et prinsipp at kommunene selv skal stå fritt til å utforme sine tjenester, så også når det gjelder RPH. Der må de både ta standpunkt til om de skal etablere tjenesten, og på hvilken måte tjenesten skal organiseres og driftes. Denne friheten gir fleksibilitet, men den er ikke udelt positiv, mener Mørch Jacobsen. Hun påpeker at en tydeligere forventning om hva som kreves for å være et kunnskapsbasert lavterskeltilbud og registrering av data kunne bidratt til bedre og mer effektive tjenester på tvers av kommunene. – Det står et kostbart og solid apparat bak RPH i form av tjenestestøtte fra NFKT, FHI, NAPHA og Helsedirektoratet, men det kunne ha vært benyttet bedre. Slik situasjonen er nå er det opp til hver kommune om de ønsker å ta i bruk både registreringsordning fra FHI og veiledning fra NFKT, og det er sårbart.

Mer likhet på tvers av kommuner kan gi synergieffekter og åpne for nye måter å jobbe på som kan frigi ressurser lokalt og bidra til bedre kvalitetssikring, mener Mørch Jacobsen. – Det er en god delingskultur i RPH, noe som gjør at kommuner som velger å opprette RPH kan dele erfaringer og løsninger på felles utfordringer, så det må vi utnytte så godt vi kan, sier hun.

Godt utgangspunkt

Til tross for utfordringene, er Mørch Jacobsen opptatt av å ikke svartmale situasjonen. – Det finnes mange gode terapeuter der ute som gjør en fantastisk jobb. Men det er frustrerende å se at utviklingen går saktere enn den burde. Vi vet at vi har en evidensbasert modell som fungerer, og det er vanskelig å forstå hvorfor dette ikke prioriteres høyere, avslutter hun.