Lik tilgang til god behandling er en av NFKTs fanesaker. Derfor var vi med på å arrangere en panelsamtale på Arendalsuka der vi stilte spørsmålet om staten bør ta et større ansvar for Rask psykisk helsehjelp.

NFKT sto for arrangementet i samarbeid med NAPHA og Folkehelseinstituttet. Med andre ord; trioen som danner støtteapparatet bak Rask psykisk helsehjelp. Utgangspunktet for initiativet var det faktum at Rask psykehjelp per i dag er avhengig av hver enkelt kommunes prioritering og økonomisk satsning. Resultatet av det, er at til tross for alt arbeidet med å legge til rette for utrulling og drifting av RPH på nasjonal basis, så finnes tilbudet fortsatt bare i 80 av landets 357 kommuner. Av de 80 er det heller ikke alle som har tilstrekkelig med ressurser til at modellen kan følges fullt ut i henhold til intensjonen, til tross for at vi har god evidens på at den fungerer.

God faglig tyngde

Arrangementet startet med innlegg fra Marit Knapstad som er seniorforsker i FHI, Jannicke Bruvik som er nasjonal talsperson for Pasient- og brukerombudet, Jone Solberg Vik, psykologspesialist som jobber både i RPH Sogndal og med RPH opplæringsprogrammet i NFKT, og forfatter André Mundal som gjennom flere publiserte bøker har studert norsk kommunestruktur og som blant annet stiller spørsmål om systemet evner å omsette fagkunnskapen til praksis i kommunestrukturen. I den påfølgende debatten deltok de tre sistnevnte, i tillegg til politikerne Tove Elise Madland fra Arbeiderpartiet og nestleder fra SV, Marian Hussein. Arrangementet var ledet av Gunnar Bovim som selv har solid bakgrunn fra ledelse innenfor helse og akademia, og som tidligere var leder av helsepersonellkommisjonen.

Etterlyser konkrete tiltak

Arrangementet ble fulgt av en interessert og engasjert sal, men det trakk også mange tilhørere gjennom streaming. Etter arrangementet snakket vi med en glad og lettet Jone Solberg Vik. – Vi er veldig fornøyde, konkluderer han. – Politikere har jo en tendens til å være ganske generelle, så vi ønsket å få dem ned på det konkrete. Og konkret ble det. Politikere og publikum ble forelagt både forskning fra Folkehelseinstituttet og realitet fra klinikkhverdagen. – Vi følte at vi fikk frem våre budskap, sier Vik som også påpeker at arrangementet førte til gode samtaler i etterkant av debatten. Blant annet trakk Marian Hussein frem RPH i partilederdebatten senere samme dag, om hvordan vi skal bygge fremtidens helsetjeneste. – Alle er enige i at RPH er lurt, men det er likevel lite konkrete steg i retning av å diskutere hvordan vi kan rulle det ut i større skala. Vi vet at for eksempel Høyre har med i partiprogrammet sitt at alle kommuner skal tilby RPH innen 2030, men så langt ser vi ikke at det skjer så mye, påpeker Vik. – Men det er jo det som er så bra med å være i Norge, at vi kan komme hit, komme tett på politikerne og vise hva vi driver med og hvordan realiteten ser ut. Her har vi fått muligheten til å gjøre oss selv aktuelle og få oppmerksomhet fra politikere og beslutningstakere.

Stat og kommune

Hovedspørsmålet for debatten var hvorvidt staten bør ta et større ansvar for RPH. I den forbindelse ble Vik utfordret på viktigheten av det kommunale selvstyret. – Dette har vi jo allerede prøvd, understreket han i debatten. – Det jeg mener vi trenger nå, er en økt statlig satsing på Rask psykisk helsehjelp i Norge, gjennom en nasjonal insentivordning med friske tilskuddsmidler til drift. På denne måten kan staten legge tydelige føringer på hva de mener kommunene skal prioritere og kommuner får et insentiv til å etablere og drifte Rask psykisk helsehjelp etter en modell vi nå har et meget godt kunnskapsgrunnlag for. I forskningen som Knapstad fra Folkehelseinstituttet presenterte, viste hun blant annet til den samfunnsøkonomiske effekten av RPH og forklarte at for hver krone som puttes inn i RPH, får samfunnet fem kroner igjen i form av friskere arbeidsytere. Det burde være et enkelt regnestykke, mener mange. – Det burde det, men problemet er at det under den nåværende modellen er kommunen som har kostnaden med å investere i et godt RPH-team, mens de sparte kronene materialiserer seg i staten. Da blir det vanskelig for kommunen å se på kostnadene som en investering heller enn en utgift, understreker Vik.

Slipper ikke ballen

Det har vært hektiske dager for Vik og resten av teamet bak arrangementet i Arendal. Nå i etterkant senker de skuldrene, men slipper ikke ballen av den grunn. – Nei, nå må vi fortsette denne samtalen. Vi ønsker å invitere oss selv inn i relevante fora, som for eksempel helse- og omsorgskomiteen for å følge opp denne saken, sier han og skryter samtidig av samarbeidet mellom NFKT, NAPHA og Folkehelseinstituttet.

Fikk du ikke med deg samtalen på Arendalsuka? Her kan du se opptaket.