RPH ser igjen til England
Rask Psykisk Helsehjelp bygger på britiske IAPT, men på de britiske øyer har de drevet det enda lenger. Nå har FHI, Helsedirektoratet, NAPHA og NFKT vært på studietur for å lære om mulighetene for å utvikle tjenesten videre, også her i Norge.
IAPT, som er forkortelse for Improving Access to Psychological Therapies, så dagens lys i Storbritannia i 2008. Siden har det vokst seg stort og sterkt. Da Norge så vestover for å finne en ny måte å tilgjengeliggjøre helsetjenester for voksne personer som slet med milde til moderate psykiske helseplager, tok de med seg mange av elementene fra IAPT og gjorde det om til RPH. I hvert fall kjernen av det.
Forskjellig organisering
– IAPT er organisert litt annerledes enn RPH, forteller Marit Mørch Jacobsen som jobber i NAPHA og NFKT. Hun var med på studieturen som først og fremst hadde som mål å studere den omfattende monitoreringsordningen som britene har på plass. – I Norge har vi i all hovedsak mange små team, og kapasiteten er i stor grad diktert av hvilke ressurser kommunen har tilgjengeliggjort for tjenesten. De teamene vi besøkte i Storbritannia i september var på mer enn 200 ansatte, inkludert ansatte som jobbet med analyser og kommunikasjon. Utgangspunktet for finansieringen er hvor mange brukere de behandler.
Stort tallmateriale
Når en person kommer inn i IAPT-systemet, oppgir vedkommende informasjon som personalia, helsebakgrunn og jobbstatus. I tillegg fyller de ut standardiserte kartleggingsverktøy for angst, depresjon og livskvalitet. Med mer enn en 600.000 brukere hvert år, blir dette til sammen et enormt tallmateriale. – Denne informasjonen samles av ansatte i det lokale teamet, før det videresendes og sammenstilles på nasjonalt nivå og rapporteres direkte til helseministeren på månedlig basis, forteller Jacobsen. Dette brukes videre til å kvalitetssikre tilbudet, forske på behandlingene og vurdere hvor tjenesten skal utvikles videre.
Tall som bedrer behandlingen
Mørch Jacobsen er imidlertid også opptatt av hva dette materialet gjør for det enkelte team, terapeut og bruker. – Det er ikke sånn at formålet med denne informasjonsinnsamlingen er å overvåke teamet. I tillegg til å være et nyttig verktøy for å gi den enkelte bruker tilpasset hjelp, kan også hvert enkelt team få nyttig informasjon. Viser det seg for eksempel at teamet har noe lavere resultater på behandling av angst, kan de få ekstra veiledning på angstbehandling over en periode. Også det som fungerer bra vil komme tydeligere frem. Det kan gi grunnlag for å dele erfaringer både innad i teamet og på tvers av team. Dette fordrer selvfølgelig også en kultur som favoriserer læring og utvikling, og det opplevde jeg absolutt at systemet la opp til, sier Jacobsen. En annen måte denne informasjonen har vært brukt ute i praksis i IAPT på, er ved å se på hvilke befolkningsgrupper man trenger å nå. – Etter pandemien kunne analytikerne for eksempel se at de eldre i mindre grad henvendte seg for å få hjelp, uten at det var grunn til å tro at behovet var blitt tilsvarende mindre. Da kunne de sette sammen informasjonskampanjer spesifikt rettet mot denne gruppen for å nå flere som kunne nyttiggjort seg hjelp.
Tall som ansvarliggjør
Så, med et så omfattende system, er dette noe som er relevant å overføre til norske forhold? – Det er nettopp det FHI og Helsedirektoratet ønsket å se nærmere på. Jeg vil si at det ikke kan overføres direkte, det må noen justeringer til, ikke minst med tanke på størrelsen på de to apparatene og teamene i seg selv. Det blir veldig annerledes å monitorere et team på over 200 behandlere, mot et team på tre. Likevel tror jeg at det vil være elementer her som kan være nyttig å overføre. Et tallmateriale vil gi helt nye muligheter for å evaluere og kvalitetssikre hjelpen som gis. Dessuten vil det bidra til å synliggjøre behovet og den jobben som gjøres. Med et solid tallmateriale kunne det vært lettere å plassere ansvaret der det bør plasseres, på myndigheter og politikere, heller enn at den enkelte terapeut skal trenge å stå i spagaten for å dekke et behov som langt overstiger ressursene.