Trinnvis sammen for barn og unge
Foto: Aina Skoland
Tallet på barn som har opplevd en form for traume, er skremmende høyt. Behovet for gode behandlingstilbud for disse barna er stort. Et av de lovende sporene som forskes på for tiden, er Trinnvis sammen.
Trinnvis sammen er et opplegg fra USA, basert på TF-CBT (Traumefokusert kognitiv atferdsterapi) tilpasset norske forhold av NKVTS. Det er en lavterskel traumebehandling for barn i alderen 7-12 år som strever med symptomer på posttraumatisk stress etter en eller flere traumatiserende hendelser.
En effektstudie
Prosjektleder for studien i NKVTS er Psykologspesialist Silje M. Ormhaug. – Da vi først startet pilotstudien i 2019, var målet å vurdere gjennomførbarheten. Etter å ha gjennomført opplegget med 82 familier, fikk vi gode resultater på det. Deltakerne var fornøyde, og opplegget passet godt inn. At barna fikk god hjelp, var en oppmuntring til å gå videre med en effektstudie, og det er den som er i gang nå. – Der er vi i startfasen. Så langt har vi fått med oss 20 kommuner. Målet er å få rundt 160 familier i studien, og forhåpentligvis ha noen resultater å vise til i 2026, forklarer hun.
Tett oppfølging
Det spesielle med Trinnvis sammen er at en foreldre eller nær omsorgsperson er sentral i behandlingen. – Sentralt i behandlingen er en arbeidsbok som terapeuten går gjennom i oppstartfasen. Så jobber foreldre og barn sammen hjemme om oppgavene og øvelsene i boken under tett oppfølging gjennom fastlagte telefonsamtaler med deres terapeut. I tillegg er terapeuten tilgjengelig gjennom hele forløpet og tilbyr veiledning og støtte, forklarer Ormhaug. Barna som blir vurdert til å passe inn i studien i kommunene, blir tilfeldig plassert i Trinnvis sammen, eller i kommunens ordinære tjenester for gruppen. – Vi vet at det for eksempel er lange ventelister hos BUP, så blant spørsmålene vi ønsker å få svar på er selvfølgelig om Trinnvis sammen gir like god eller bedre effekt enn det øvrige tilbudet, og om Trinnvis sammen kan gi raskere hjelp. Studien følger barnet i ett år fra inklusjon, og vil blant annet kartlegge hva slags annen hjelp og behandling barnet får i løpet av denne tiden.
Styrker relasjoner
Å gi foreldre ansvar for behandling på denne måten er en ny innfallsvinkel. – Så langt har vi sett gode resultater av behandlingen. Det vi også ser er at relasjonen mellom barn og foreldre blir styrket av denne måten å jobbe på. Barna ser at foreldrene virkelig anstrenger seg for å hjelpe dem, og at de hjelper dem med å få det bedre. For foreldrene er det ofte en følelse av å gå fra å ikke forstå barnet, å føle seg maktesløs, til å faktisk kunne hjelpe.
Trygge omgivelser
Det kan være ulike grunner til at et barn kan streve med symptomer etter opplevd traume. Traumene kan bestå i ulykker, naturkatastrofer, dødsfall eller annet. Det aller vanligste for barna som deltok i pilotstudien var imidlertid vold eller overgrep i hjemmet. Det er selvfølgelig et vesentlig punkt når man skal se på effekten av en behandling som blir utført nettopp i hjemmet. – En av forutsetningene er naturligvis at omsorgspersonen som skal jobbe sammen med barnet, er en trygg og velegnet person. Det er ikke sånn at en person som har utøvd traume kan være den som i etterkant utfører behandlingen. Det er også en forutsetning at barnet er ute av situasjonen. Det vil for eksempel ikke fungere å utføre behandling i et hjemmemiljø der traumet fortsatt gjennomleves. Barnet må altså ha kommet ut av situasjonen, påpeker Ormhaug.
Kommunene er på ballen
En av kommunene som er med i effektstudien, er Asker kommune. Der har de nå et team med to terapeuter som har fått opplæring i Trinnvis sammen modellen. – terapeuter som har fått opplæring i Trinnvis sammen modellen. – Vi meldte oss tidlig da denne studien ble utlyst, da vi ønsker å sette søkelys på traumer og videreutvikle tjenestetilbudet på kommunalt nivå, sier Anne Karoline Solbjørg, teamkoordinator i psykisk helseteam barn i Asker kommune. En av terapeutene som gjennomgikk opplæring i Trinnvis sammen i starten av året, er Elisabeth Aakvåg Høybråten som er familieterapeut i psykisk helseteam barn i Asker kommune. Hun synes opplegget virker lovende. – Vi har ikke hatt så veldig mange saker enda, men erfaringene så langt er at det er et opplegg som gir gode resultater. Foreldrene får god tilrettelegging til å hjelpe egne barn, og selv om de ofte vil oppleve at barnet kan ha reaksjoner, så får de gode redskap til å håndtere dette på en fin måte. Blant annet bruker vi mye avspenningsøvelser som en del av behandlingen. Dette er helt i tråd med den opprinnelige intensjonen med programmet. – Det å hjelpe et barn som sliter etter å ha opplevd et traume, er utenfor det man kan forvente av alminnelig foreldrekompetanse, forklarer Silje M. Ormhaug. – Nettopp derfor gir det mening å hjelpe dem gjennom å fylle på med kompetanse for disse foreldrene sånn at de sammen med barnet kan finne veien til en bedre hverdag.