Generalisert angslidelse

Det finnes ulike former for kognitiv atferdsterapi, som alle har særegne og verdifulle metoder for behandling av generalisert angstlidelse. Det gjelder for eksempel metakognitiv terapi, aksept- og forpliktelsesterapi (ACT), mindfulnessbasert kognitiv atferdsterapi og eksponeringsterapi. Det kan være nyttig å fordype seg i en eller flere av disse metodene.

Siden personer med generalisert angstlidelse ofte har andre psykiske lidelser i tillegg, spesielt depresjon, andre angstlidelser og søvnproblemer, er det viktig at du sammen med pasienten vurderer om dere parallelt skal iverksette tiltak her, eller eventuelt hvilket problem som skal prioriteres først.

Start med en kartlegging

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk, for så å bruke informasjonen når dere planlegger behandling og angsttrening. Det gjelder problemenes omfang – når angsten begynte, utløsende hendelser og hvordan problemene berører andre, som familie eller arbeidskolleger – og eventuelle andre psykiske problemer, for eksempel depresjon eller rusmiddelproblemer, i tillegg til erfaringer fra tidligere behandling.

Her er det nyttig å bruke kartleggingsskjemaer. Du finner flere nyttige spørreskjemaer under terapeutiske hjelpemidler.

Et nyttig spørreskjema du finner der, for generalisert angst og bekymring, er Penn State Worry Questionnaire. Skjemaet er et selvbeskrivelsesinstrument med 16 utsagn som skåres på en skala fra 1 til 5.

Her er noen eksempler:

• Jeg blir overveldet av mine bekymringer.
• Jeg har vært en som bekymrer seg, hele mitt liv.
• Har jeg først begynt å bekymre meg, kan jeg ikke slutte.

Ettersom pasienten kan ha komorbide angstlidelser, kan det være nyttig å supplere med enkelte andre spørreskjemaer, som unngåelse ved angst, kroppsreaksjoner ved angst, katastrofetanker ved angst, kartlegging av panikkanfall, vurdering av panikkanfall, frykt for å bli negativt vurdert og vurdering av sosial angstlidelse.

Det er viktig å få frem mest mulig detaljert informasjon om pasientens bekymringer og angstopplevelse. Du kan be pasienten om å forestille seg ulike krevende bekymringstemaer, og lage verstefallsscenarioer. Hva er det aller verste som kan skje?

Angstens bakgrunnshistorie

Samtaler om angstens bakgrunnshistorie kan ha stor verdi. For det første kan angsten for noen være knyttet til vonde erfaringer i barndom og oppvekst som med fordel kan snakkes gjennom i terapeutiske samtaler. For det andre kan angst i seg selv være et viktig signal om at det kan være nødvendig å endre livsførsel og tenkemåter, for eksempel ved at man i større grad tar hensyn til egne behov.

Angsttrening

Ved generalisert angstlidelse kan pasienten ha mye unngåelsesatferd og sikringsatferd. Det er viktig å kartlegge slike atferdsmønstre, og kartleggingen kan danne utgangspunkt for atferdseksperimenter og eksponeringstrening. Dere kan her utføre angsttreningen etter prinsipper som er beskrevet på disse nettsidene for andre angstlidelser, for eksempel panikklidelse og agorafobi.