Hvordan kan du støtte en som har helseangst?

Du har trolig sett hva som skjer når den du er glad i, har angst. Det kan være både nyttig og beroligende å vite hva som skjer i kroppen ved sterk angst, og hvorfor disse kroppsreaksjonene oppstår

Som pårørende har du en viktig rolle. Du kan bistå på mange måter. Du har trolig sett hva som skjer når den du er glad i, har angst. Det kan være både nyttig og beroligende å vite hva som skjer i kroppen ved sterk angst, og hvorfor disse kroppsreaksjonene oppstår.

Vær en medhjelper under treningen

For å få kontroll med et angstproblem, både helseangst og andre angstlidelser, er det viktig å sette av mest mulig tid til planlagt og systematisk trening. Å øve alene er ofte slitsomt. Det kan være vanskelig å motivere seg til å gå gjennom et treningsprogram. Mange har opplevd det som nyttig at en av ens nærmeste er medhjelper under treningen. Det kan være som partner, foreldre eller søsken, og det kan være en nær venn.

Du er sannsynligvis ikke noen ekspert på behandling av angst, og må lære deg de viktigste prinsippene. Derfor er det viktig at du tilegner deg kunnskapen om angst og angsttrening på denne nettsiden. Et eksempel er å lese informasjonsskrivet Kontroll over vedvarende og overdreven bekymring (PDF), med forslag til tiltak som kan være nyttige også ved helseangst. Det samme gjelder Folkehelseinstituttets hefte «Livet med hypokondri».

Ha en åpen dialog

Snakk åpent og direkte om problemene. Ta for dere de vanskelige situasjonene forbundet med helseangsten, og få frem et detaljert bilde av hva som skjer. Vær støttende, samtidig som du ikke argumenterer, for eksempel ved å si at noe «egentlig» ikke er bekymringsfullt eller farlig. Din oppgave er i første omgang å forstå, ikke å mene noe eller å gi råd.

Gi beslutningsstøtte

Som medhjelper kan du være med på å sette konkrete mål for treningen, både den enkelte treningsøkten og fremdriften i hele programmet. Dere kan foreta endringer i opplegget når det er ønskelig. Du kan delta på noe av treningen, gi oppmuntring, og vurdere fremskritt og tilbakeskritt.

Husk at det er personen du hjelper, som hele tiden tar valget om hva som skal gjøres, når det skal gjøres, og hvordan det gjøres. Det er den andre som bestemmer, og du bidrar med støtte til gode beslutninger.

Unngå å bli trukket inn i grubling og bekymring

Et vanlig hjelpetiltak ved helseangst, depresjon og bekymringsangst er at pasienten trener på å flytte oppmerksomheten bort fra påtrengende og energitappende grubling og bekymring. Fenomenet «medgrubling» og «medbekymring» er når man som partner blir trukket inn i grubling og bekymring. Det kan skje når den ene snakker om og om igjen om plager og bekymringer, og sine negative følelsesmessige reaksjoner på disse, og du blir trukket inn i samtalen – du blir en «grublepartner» eller «bekymringspartner». Du forsøker kanskje å være oppmuntrende og beroligende i dialogen, men så starter dere på samme sted neste gang, når helseangsten igjen dukker opp, ofte rundt samme tema.

Noen ganger kan du som pårørende få rollen som den som skal berolige. Personen med helseangst prøver kanskje å få forsikringer om at ulike kroppslige signaler ikke er farlige. Det kan være fristende å gå inn i en slik rolle, men dessverre kan det ofte bidra til å opprettholde problemet.

Dersom dette er et kommunikasjonsmønster dere har kommet inn i, kan dere snakke om det, og så avtale å trene på ulike strategier for å skifte spor i dialogen. Et eksempel er at dere på forhånd har avtalt at dere skal ta en liten pause i samtalen dersom en av dere legger merke til at dere har gått i kvernefellen. Et slikt sporskifte bør gjøres på en måte som ikke er ufølsom. Det å gi hverandre en varm klem kan noen ganger være et godt alternativ.

Ta vare på deg selv

Det er viktig at du tenker på hvordan du kan ta vare på deg selv i en vanskelig situasjon. Det er ofte krevende å gi omsorg og støtte til en som har en angstlidelse, og som kanskje også er deprimert, og dine egne bekymringer kan ta mye plass. Prøv å opprettholde de vanlige rutinene dine og ditt sosiale liv, alt som kan gi deg energi. Hvis du setter til side dine behov, kan du lett bli tappet for krefter. Da trenger du påfyll. Støtte fra slektninger, venner og hjelpeinstanser kan gi noen etterlengtede pusterom.