Kjennetegn på panikklidelse og agorafobi

Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer plutselig. Du føler deg overveldet, og ute av stand til å kontrollere eller forutsi hva som skjer. Du har et sterkt ønske om å flykte eller søke hjelp.

Noen utvikler også agorafobi, med sterk frykt for å være på offentlige steder, for eksempel kinoer, kjøpesentre, buss og tog, hvor det er vanskelig å komme seg raskt vekk. Selv om agorafobi kan arte seg på forskjellige måter, er frykt for å forlate hjemmet som regel en fellesnevner. Mange er redde for å være alene, særlig når de må gå ut. Angsten for å få et panikkanfall i slike situasjoner er det som særlig kjennetegner denne fobien.

Kjennetegn

De fleste personer med agorafobi har også panikklidelse. Dette kan du lese mer om hva som skjer under et angstanfall i vårt informasjonsskriv rundt agorafobi og panikklidelse.

Problemene innledes vanligvis med at personen opplever et brått og skremmende panikkanfall. Typiske kjennetegn er:

• angst for å bli «fanget» på bestemte steder der det er liten mulighet til flukt og assistanse
• angst for at man på dette stedet skal rammes av panikk
• angst for at dette igjen skal utvikle seg i en katastrofal retning, for eksempel ved at man blir alvorlig syk, besvimer eller utsettes for ydmykende opplevelser

Angsten kan komme gradvis og begrense mulighetene til trygt å bevege seg utenfor hjemmet. Ofte innledes problemene med et opprivende angstanfall i en butikk eller på en buss, før angsten sprer seg til andre situasjoner.

Du kan lese mer om hva som skjer under et angstanfall, i informasjonsskrivet Angst – en alarmreaksjon. Det viktigste budskapet er at sterk angst, også et panikkanfall, er skremmende, men ikke farlig.

Agorafobi kan deles inn i tre hoveddeler: angst for bestemte situasjoner, angst for angsten og angst for at noe katastrofalt skal skje.

• Angst for bestemte situasjoner: Eksempler på situasjoner som personer med agorafobi gjerne vil unngå, er å være alene; folkemengder, gater og torg; å stå i kø; å sitte i en stol hos frisør eller tannlege; å kjøre gjennom tunneler og over broer; offentlige transportmidler som buss, trikk, tog eller fly; og lukkede offentlige møtesteder som kirker, heiser, kinoer, restauranter, butikker og venterom.
• Angst for angsten: Angst er en smertefull tilstand. Det er ikke rart at man frykter kroppsfornemmelser som varsler sterk angst. Denne «forventningsangsten» bidrar til å utløse panikk. Som nevnt er det vanlig å være plaget både av agorafobi og av panikkanfall.
• Angst for katastrofer: Når angsten er der, kan man plages av tanker om hjerteanfall, besvimelse eller illebefinnende; tap av kontroll, å bli gal, skrike høyt og forårsake en scene; å dumme seg ut og miste andres respekt, bli avvist eller utstøtt; eller å bli syk og dø.

Noen frykter at de under et angstanfall skal miste kontroll over mage og tarm, eller måtte urinere uten at det er mulighet til det. Derfor forsøker de hele tiden å ha oversikt over hvor nærmeste toalett er. Noen er også svært redde for at de skal bli kvalme og kaste opp.

Unngåelse og sikringsstrategier opprettholder angst

Hverdagen til mennesker med agorafobi preges av at de i sin kamp med angstproblemer tyr til det vi kaller sikringsstrategier. Slike strategier er rettet mot å unngå vanskelige situasjoner eller skaffe seg retrettmuligheter. Man unngår kino og teater, eller er nøye med å plassere seg på en av de ytterste plassene. I større butikker vil man helst være i nærheten av utgangen og i første etasje. Angsten blir gjerne mindre når man er nær en bestemt trygg person.

Andre strategier som bidrar til å opprettholde angstproblemene, er å sette seg ned når man får symptomer, å prøve å ikke anstrenge seg, å bruke beroligende medikamenter, alltid å ha med seg en ledsager og alltid å forsikre seg om at man har mulighet til å ringe noen når man er alene.