Posttraumatisk stresslidelse

Det er viktig å ta seg tid til kartlegging og ikke starte behandlingen uten en klar plan for hva som bør vektlegges i samtalene. God utredning gir grunnlag for god behandling.

Utredningen skal avklare sårbarhetsfaktorer som kan komplisere behandlingen, differensialdiagnostikk, type traumehendelser og hvilke mestringsstrategier personen har brukt etter hendelsen.

Kjennskap til pasientens bakgrunn fra tiden før traumehendelsen kan være viktig for å planlegge den videre behandlingen. Så snart du har en god relasjon til pasienten, kan du forklare at kartleggingsskjemaer kan hjelpe dere til å forstå vanskene bedre, siden de bygger på erfaringer fra andre som har opplevd tilsvarende hendelser.

Bruk av kartleggingsskjemaer

Traume- og PTSD-screening (TRAPS II) er en sammensetning av flere utredningsskjemaer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Skjemaet er et hjelpemiddel til å kartlegge belastende livshendelser og symptomer på posttraumatisk stress. TRAPS II inkluderer også en kartlegging av symptomer på kompleks PTSD. Du finner skjemaet på NKVTS sine nettsider, med råd om hvordan de skal brukes.

Tanker etter en traumatisk hendelse identifiserer negative tanker om traumehendelsen og mestring i ettertid, og er et nyttig instrument i kognitiv atferdsterapi. Du finner norsk oversettelse her.

Implementering av kunnskapsbasert behandling

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) leder et stort arbeid for implementering av traumebehandling i spesialisthelsetjenesten, se her.

En av de to metodene man har valgt, er kognitiv terapi for posttraumatisk stresslidelse (CT-PTSD), utviklet av Anke Ehlers og David Clark og deres medarbeidere ved Oxford Center for Anxiety Disorders and Trauma. Den andre metoden som er valgt ut i NKVTS sitt implementeringsprosjekt for DPS-er, er EMDR. Helsedirektoratet finansierer dette landsdekkende tiltaket. NFKT bidrar med opplæring og veiledning i metoden.

CT-PTSD er en fleksibel behandling som har vist seg effektiv for både posttraumatisk stresslidelse og kompleks posttraumatisk stresslidelse. Metoden anbefales brukt i nasjonale retningslinjer. Behandlingen har dessuten god effekt på depresjon og ulike angstlidelser som ofte ledsager posttraumatisk stresslidelse.

Det legges vekt på at pasienten selv skal kunne lære og anvende de ulike teknikkene. Eksempler er å kunne iverksette tiltak for å gjenerobre livet og styrke funksjon, identifisere traumepåminnere som fungerer som utløsere for vonde minner og sterke følelsesmessige reaksjoner, og lære å mestre disse gjennom å skille mellom fortid og nåtid. Pasienten lærer også å mestre dissosiasjon.

Det å gi pasienten verktøy for selvhjelp, opplevelse av mestring og styrket evne til egenomsorg er spesielt viktig for de som har opplevd mange traumatiske

hendelser, noe som er vanlig for pasienter som er i behandling i psykisk helsevern.

Forskerne og klinikerne som har utviklet CT-PTSD, har laget en ressursbank for helsepersonell på denne nettsiden. Her kan du se videoer med rollespill som demonstrerer de terapeutiske teknikkene og prinsippene i tilnærmingen. Flere av videoene er tekstet på norsk. På disse nettsidene finner du også en rekke artikler om metoden og forskningsresultater. Mange av artiklene er praksisnære, med konkrete råd om hvordan du som helsepersonell kan legge opp behandlingen.

NFKT tilbyr egne fagseminarer for helsepersonell for opplæring i CT-PTSD, se her. Som en del av opplæringen får du en manual i metoden samt annet nyttig materiell du kan bruke i behandlingen.