Sosial angstlidelse

Det er viktig at du som behandler raskt søker å skape tillit og etablerer en god allianse med pasienten. For tidlig invitasjon til nærhet og intimitet kan oppleves som truende.

På grunn av frykten for å bli vurdert av deg blir angsten lett aktivert. Derfor bør du tilrettelegge samtalen slik at pasienten får anledning til å regulere nærheten til deg. Du kan sørge for at det er fysisk avstand mellom dere, og gjerne benytte tavle eller flippover til å notere viktige erfaringer pasienten kommer med. Det som står på flippoveren, blir et felles ytre fokus, og pasienten slipper ubehaget med å ha for mye av din oppmerksomhet rettet mot seg.

Du kan vurdere om du vil anbefale pasienten å lese et informasjonsskriv om kjennetegn på sosial angstlidelse og om tiltak som kan hjelpe. Du kan også anbefale pasienten å se filmen Tankens kraft, kognitiv terapi ved sosial angstlidelse.

Start med en kartlegging

I arbeidet med angstproblemer kan det være klokt først å kartlegge problemene systematisk, for så å bruke denne informasjonen når dere planlegger behandling og angsttrening. Det gjelder problemenes omfang – når angsten begynte, utløsende hendelser og hvordan problemene berører andre, som familie eller arbeidskolleger – og eventuelle andre psykiske problemer, for eksempel depresjon eller rusmiddelproblemer, i tillegg til erfaringer fra tidligere behandling.

Her er det nyttig å bruke kartleggingsskjemaer som unngåelse ved angst (PDF), kroppsreaksjoner ved angst (PDF), katastrofetanker ved angst (PDF), frykt for å bli negativt vurdert (PDF) og vurdering av sosial angstlidelse (PDF).

Sistnevnte kartleggingsskjema, «vurdering av sosial angstlidelse», måler faktorer som opprettholder angsten, som unngåelse, sikringsatferd og katastrofetro. Det kan brukes regelmessig for å avdekke hvilke prosesser som bør vies særlig oppmerksomhet i terapien.

Det er viktig å få frem mest mulig detaljert informasjon om pasientens angstopplevelse. Du kan be pasienten om å forestille seg en svært krevende sosial situasjon. Hva er det aller verste som kan skje?

Angstens bakgrunnshistorie

Samtaler om angstens bakgrunnshistorie kan ha stor verdi. For det første kan angsten for noen være knyttet til vonde erfaringer i barndom og oppvekst som det kan være godt å snakke om i terapeutiske samtaler. For det andre kan angst i seg selv være et viktig signal om at det kan være nødvendig å endre livsførsel eller tenkemåter, for eksempel ved at man i større grad skal ta hensyn til egne behov. På den måten kan en psykisk lidelse ofte innebære en mulighet for personlig innsikt og utvikling.

Tiltak mot grubling

Etteranalyse og grubling bidrar til å opprettholde sosial angst og til å skape falske minner. For mange er slik grubling i etterkant av en sosial situasjon blitt en automatisert vane. Pasientene kan da øve på å la disse tankene fare ved å rette oppmerksomheten mot det de objektivt la merke til, fremfor å dvele ved det de fryktet i situasjonen. Mange kan ha nytte av teknikker som man bruker ved kvernetanker, grubling og bekymring, se informasjonsskrivene Kontroll over kvernetanker og depressiv grubling (PDF) og Kontroll over vedvarende og overdreven bekymring (PDF).

Prinsipper for trening ved sosial angst

I arbeidet med å mestre angsten anbefaler du pasienten systematisk å kartlegge sine unngåelsesmønstre og sikringsstrategier. Så skal pasienten trene på å gjøre det motsatte, for eksempel ta ordet i forsamlinger; søke øyekontakt, ikke unnvike den; vise frem ansiktet, også når man rødmer; be om ordet, og ikke gjemme seg vekk; og vise frem hendene sine, også når man føler at man skjelver.

Målet er ikke at pasienten ikke skal bli nervøs, for det er vi alle fra tid til annen. Men ved å trene på å akseptere at man blir urolig i en sosial situasjon, uten å kjempe for å skjule uroen sin for andre, vil man få mindre angst for angsten. Da får man også økt kontroll over den fordi man gir den mindre oppmerksomhet. Angsten blir mindre skremmende når dens tilstedeværelse aksepteres. Den får mindre plass når man retter oppmerksomheten sin mot konkrete gjøremål og oppgaver i situasjonen.

Målet er å gå fra selvfokus til ytre fokus, med oppmerksomheten rettet mot omgivelsene. Huskeregelen her er: «aksept innover, fokus utover». Med det mener vi å akseptere at angstreaksjonene kommer, samtidig som man retter oppmerksomheten mot det man konkret ønsker å høre på, si eller gjøre i de ulike sosiale situasjonene.

Gjennomføring av angsttrening

Hovedprinsippet i behandlingen av angst er atferdseksperimenter der pasienten får testet ut sine negative forestillinger. Før hver oppgave spør du pasienten hva han eller hun tror vil skje, og så testes det ut. Fremgangsmåten bygger på en «veien blir til mens man går»-strategi, der erfaringene med én oppgave danner utgangspunktet for valg av neste. Treningsoppgavene velges på bakgrunn av en løpende vurdering av hvilke oppgaver som vil ha størst treningseffekt og være mest informative, og som det vil være mulig for pasienten å gjennomføre.

Her er noen anbefalinger om hvordan du kan legge opp treningen sammen med pasienten: