Kjennetegn ved og årsaker til sosial angst

De fleste med sosial angstlidelse opplever at angsten hemmer dem i skole og arbeidsliv i vesentlig grad. Sosial angst virker negativt inn på valg av yrkeskarriere, inngang til arbeidslivet og tilpasning til arbeidet. Det er også en viktig årsak til sykefravær.

Eksempler på det som oppleves som vanskelige situasjoner, er å ta ordet i en større forsamling, å delta på et foreldremøte på skolen, eller å spise eller skrive noe i andres påsyn. Noen er spesielt redde for at andre skal se at de skjelver på hendene eller i stemmen, rødmer og svetter, eller ikke klarer å svelge maten. Skjer det, kan de rammes av skamfølelse. Angsten er sterk og hindrer en i å gjøre viktige ting i livet.

Angst for angsten

Det å ha sosial angst i ulike situasjoner er vanlig for alle mennesker. De som har sosial angstlidelse, er imidlertid særlig redde for at andre skal legge merke til at de er nervøse. Man frykter å skjelve på hendene eller få en skjelvende stemme, å begynne å rødme og svette, eller å ikke klare å svelge maten mens man spiser sammen med andre. Hvis man tror at andre legger merke til dette, oppleves det som svært pinlig. Jo mindre grunn det er til at man skal bli nervøs, desto mer engstelig kan man faktisk bli: Hvis jeg skjelver slik på hendene at jeg ikke får ført kaffekoppen opp til munnen, ja da må jo andre tro at det er noe i veien med meg? Hvis jeg begynner å rødme, hva vil andre tro at jeg tenker på?

Dersom du har problemer med å holde hendene rolig mens andre ser på deg, kan det føre til at du frykter det å spise, drikke, veksle penger, strikke eller skrive. Du kan ha problemer med å møte fremmede mennesker og sliter derfor med å gå i selskaper eller ut på byen en lørdagskveld. Kanskje du er så var for det å ha blikkontakt med andre at du helst ikke vil sitte ansikt til ansikt med fremmede.

Negative tenkemåter

Mange personer med sosial angstlidelse har lett for å tenke negativt og pessimistisk om seg selv og sine handlinger. De kan undervurdere sine egne ressurser, fremheve antatt svake sider ved seg selv og se på feil som katastrofale. Når de ikke makter å imøtekomme kravene de setter til seg selv, oppstår angst selv om de egentlig kan vurderes positivt av andre. Slike negative tanker kan øke «forventningsangsten». Tankene om en fryktet situasjon gir en angst som kan være sterkere enn det man faktisk føler i selve situasjonen.

Etterpå kan man begynne å gruble over hva som skjedde. Da kan man plukke fra hverandre det man sa eller gjorde, for å sjekke om det var bra nok. Det ender gjerne i en oppfatning av at man har gjort en dårlig figur. Dette bildet fester seg, selv om det ofte er svært misvisende og urettferdig.

Årsaker til sosial angstlidelse

Sosial angstlidelse debuterer ofte tidlig i ungdomstiden, og mange forteller at de har hatt angst for å bli kritisk vurdert av andre så lenge de kan huske. Det starter gjerne som sjenanse og skyhet i barndommen, og utvikler seg i pubertetsårene til et angstproblem som skaper store hemninger i kontakten med andre. Generelt vet vi at både arvelige forhold og belastninger i oppveksten kan gjøre en sårbar for å utvikle sosial angstlidelse. Barn har sine foreldre som rollemodeller, og sosialt engstelige foreldre oppmuntrer heller ikke barna sine til aktiv deltakelse i sosiale sammenhenger. Men også ensomhet og mobbing i skolen svekker den sosiale selvtilliten og bidrar til sosial angst.

Det er selvsagt viktig å vurdere nøye hva årsakene kan være for den enkelte, både hvilke forhold som har gjort en spesielt sårbar for problemene, hva som utløste dem, og hva som bidrar til å holde dem ved like. Det er imidlertid mange som har sosial angstlidelse uten at det synes å være spesielle årsaker til det i barndom og oppvekst. Noen erfarer at problemene tiltar gjennom årene, uten at de egentlig har noen klar formening om hva som ligger til grunn for dem. Uansett er det ofte de samme prinsippene for behandling og selvhjelp som gjelder. Det er viktig med tiltak for å endre de faktorene som holder problemene ved like, spesielt tendensen til å unngå sosiale situasjoner fremfor å trene på å by på seg selv i møte med andre.

Her finner du et informasjonsskriv om kjennetegn på sosial angstlidelse og om tiltak som kan hjelpe.

Se en film om kognitiv atferdsterapi ved sosial angstlidelse her.