Tvangslidelser

En rekke studier har undersøkt effekten av eksponering og responshindring. Standard poliklinisk behandling er godt dokumentert, men også intensiv poliklinisk behandling med flere timer om dagen i fire dager på rad fungerer bra. Det er også vist gode resultater med digitale behandlingsløsninger.

Eksponering med responshindring gir gode resultater for 70 prosent av pasientene som gjennomfører den. I firedagersopplegget er opptil 90 prosent klinisk bedre etter behandlingen, og rundt 70 prosent ved tre måneders oppfølging.

Det er også gode resultater av eksponeringsterapi med responshindring når behandlingen blir gitt til pasienter med betydelig komorbiditet, innenfor en ordinær poliklinisk ramme. Som regel blir symptomer på depresjon og angst betraktelig redusert når tvangslidelsen er behandlet.

Råd til behandlingen

Forsøk å bygge en god relasjon preget av trygghet. Engasjer pasienten i behandlingen.

Gjennomfør en detaljert kartlegging av situasjoner og tanker som pasienten opplever som ubehagelige. Kartlegg også nøye hva pasienten gjør for å unngå eller dempe ubehaget som tvangstankene gir.

En partner eller familiemedlemmer kan med fordel trekkes inn i behandlingen på et tidlig tidspunkt. Når de får informasjon om tvangslidelsen og prinsippene for behandlingen, kan de bidra med gode forslag til hvordan treningen, spesielt i hjemmet, kan gjennomføres.

Hensikten med eksponeringen er å aktivere et så sterkt ubehag at pasientene får trang til å unngå situasjonen eller utføre tvangshandlinger, men uten å gjøre det. Slik erfarer de at ubehag ikke er ensbetydende med reell fare, og at ubehaget til slutt går over.

Pass på at pasientene åpner seg for angsten og ubehaget, men uten å sikre seg. Dersom de utfører eksponeringen med «bremsene på», blir læringseffekten liten. Om de for eksempel så vidt berører et fryktet objekt, har de ikke endret innstilling til angsten. De oppsøker ikke angsten, som er forutsetningen for at behandlingen skal ha effekt.

Målet er å bryte en uhensiktsmessig regulering av følelser, der ubehagelige og skremmende tanker og følelser blir forsøkt nøytralisert, kontrollert eller undertrykt. Det er derfor viktig at du som behandler passer på at pasientene forstår prinsippene som ligger til grunn for behandlingen.