Kjennetegn ved tvangslidelse

I løpet av livet vil 2–3 prosent av befolkningen få en tvangslidelse, likt fordelt på begge kjønn. Rundt halvparten utvikler tvangslidelsen før fylte 16 år.

En tvangslidelse er vanemessige måter å tenke, føle og opptre på som er ekstremt ubehagelige, bortkastede og vanskelige å bli kvitt på egen hånd. Ubehagelige og skremmende tanker, bilder eller impulser dukker stadig opp i bevisstheten, uten at man ønsker det. De ledsages av opprivende følelser og sterk trang til å gjøre noe for å dempe ubehaget. Man kan da ty til tvangshandlinger for å prøve å føle seg bedre. Dessverre virker ikke disse ritualene i noen særlig grad, og ubehaget dempes bare midlertidig.

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for å bli smittet av eller smitte andre med en farlig sykdom, at det kan oppstå brann eller innbrudd, eller at andre ulykker kan inntreffe. Andre plages av tanker de opplever som upassende, ofte med seksuelt innhold eller innhold som oppleves som blasfemisk. Andre igjen plages av tanker om at de kan komme til å gjøre noe de ikke ønsker å gjøre, slik som å skade noen de er glad i. Tankene er ikke lystbetonte, og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører det intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med tankene.

Tvangshandlinger og mentale ritualer

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører, og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utfører man tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater. Andre har tvangshandlinger knyttet til overdreven orden, symmetri eller gjentakelse.

Mange utfører også mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall, tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker eller spørre gjentatte ganger om forsikring fra andre personer.

Har ofte innsikt

De som er rammet av tvangslidelse, er gjerne klar over at tankene ikke er rasjonelle, og at tvangshandlingene er overdrevne eller unødvendige. Likevel er tvilen og ubehaget så stort at de ikke våger å stole på det de egentlig vet er riktig.

Det er vanlig å oppleve at det dukker opp tanker med innhold man ikke går god for, som kan medføre et ubehag. Det er også vanlig at man da forsøker å dempe ubehaget ved å tenke på noe annet eller utføre et ritual, som å banke i bordet eller tenke på noe positivt, for å nøytralisere den negative tanken. Forskjellen er at de som er rammet av tvangslidelse, opplever dette så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går ut over hverdagen. For mange opptar dette mange timer hver dag.