Kjennetegn på irritabel 
tarmsyndrom (IBS)

Smerter er et hovedkriterium for diagnosen irritabel tarmsyndom. Noen er mest plaget med diarè, andre med forstoppelse. Veksling mellom løs og treg avføring er også vanlig, og det samme er en følelse av oppblåsthet og tarmgass. Magen kan føles oppsvulmet, trykkende eller tung.

Irritabel tarmsyndrom fører ikke til annen og mer alvorlig sykdom, som for eksempel tarmkreft. Det er en plagsom og hemmende lidelse, men er heldigvis ikke farlig.

Utbredt problem

Irritabel tarmsyndrom er vanlig og forekommer hos om lag 10 prosent av befolkningen. Selv om problemet er utbredt, sier mange at de føler seg ensomme med det. Det er ikke så lett å forklare andre hvordan man har det, og noen synes at det er flaut å snakke om plagene. Det er liksom lettere å snakke om den vonde ryggen enn om den besværlige tarmen.

Ofte andre plager i tillegg

Mange med irritabel tarmsyndrom har også plager fra andre deler av kroppen. Det kan være smerter i muskel- og skjelettsystemet, hodepine, utmattelse, søvnproblemer og plager fra underlivet eller urinveissystemet.

Store konsekvenser

Plagene ved irritabel tarmsyndrom kan ha store konsekvenser. De kan føre til arbeidsfravær, samlivsproblemer og vansker i seksuallivet, og kan bidra til betydelig svekket livskvalitet.

Mange bruker mye tid og krefter på å planlegge hverdagen: Hva, hvor og når skal jeg spise? Er det et toalett i nærheten der jeg er? Jo mer man tilpasser hverdagen etter tarmens (an)befalinger, desto mer makt får tarmen over livet.

Årsaker

Det forskes på biologiske årsaker til irritabel tarmsyndrom, blant annet på immunsystemet, hormonsystemet, kosthold og forstyrrelser i tarmens bakterieflora. En utløsende årsak for noen kan være gastroenteritt, en infeksjon i mage og tarm som fører til akutt kvalme, oppkast og diaré. En medvirkende faktor til plagene for noen er at tarmen reagerer på visse typer tungt fordøyelige karbohydrater i maten, og for dem kan endringer i kosten virke positivt.

Stressbelastninger og bekymringer kan bidra til å opprettholde problemene. Bekymringer, unngåelse og sikringsatferd (alt man gjør for å unngå eller redusere plager) kan bidra til at kommunikasjonen mellom hjernen, magen og tarmen settes på høygir. Det betyr at hjernen reagerer sterkere på signaler fra tarmen enn vanlig, og at tarmen er mer følsom for signaler fra hjernen og reagerer fortere og sterkere.