Hvordan kan du hjelpe en med spiseforstyrrelse?
Det kan være vanskelig å ta opp problemet med noen som kanskje har en spiseforstyrrelse. Du kan være redd for å si feil ting, eller at du skal fornærme personen. Husk at en spiseforstyrrelse er en alvorlig lidelse som ikke er personens feil
Se etter endringer
Prøv å observere om personen har endret seg, og om endringen kan skyldes problemer med mat og vekt. Husk at mange av tenkemåtene, handlingene og symptomene vi ser ved en spiseforstyrrelse, skyldes sult og underskudd på energi. Det kan føre til vansker med konsentrasjonen og store svingninger i humør, fra irritasjon til tristhet og angst. Personen tenker gjerne mye på mat, men kan samtidig kanskje ikke kjenne sult eller metthet på samme måte som før. Noen føler seg stappmett selv etter å ha inntatt små mengder mat. Slike konsekvenser av sult kan også oppstå hos ungdom som er normalvektige, enten på grunn av raskt eller stort vekttap, eller mangelfullt matinntak.
Finn frem til god informasjon om spiseforstyrrelser
Et godt sted å begynne er nettsidene til helsenorge.no. Dessuten har Spiseforstyrrelsesforeningen en egen informasjons- og krisetelefon: 22 94 00 10.
Du kan også ta kontakt med Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), en landsdekkende interesseorganisasjon som tilbyr støtte og veiledning til de som sliter eller har slitt med en spiseforstyrrelse, og deres pårørende (nettros.no). Du har også tilgang til nyttig informasjon på Ung.no – spiseforstyrrelser (ung.no).
Ta kontakt med helsevesenet
Ved mistanke om spiseforstyrrelse hos unge skal barnet eller ungdommen søkes inn til undersøkelse og behandling på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, BUP, som er en del av spesialisthelsetjenesten. Det er fastlege, annen lege eller psykolog i kommunen som kan henvise dit. BUP kan også gi råd til kommunen om ungdommen følges opp for sin spiseforstyrrelse der.
Foreldre er ofte en aktiv del av behandlingen. Mange har erfart at de har vært nødt til å ta en ny rolle for å hjelpe barnet sitt, for eksempel ved at de må tilby tettere oppfølging ved måltider. Da er det viktig å få råd fra helsepersonell som har erfaring fra samarbeid med andre foreldre.
Spiseforstyrrelsen kan dessverre bidra til at det oppstår splittelser i familien. Derfor kan det ofte være viktig at spesielt foreldre får hjelp til å bli bedre til å kommunisere seg imellom, slik at man kan stå samlet om hjelpetiltakene.
Hjelp for pårørende
Samliv med sykdom krever evner til omstilling, både hos den syke og hos de den syke har rundt seg. Sykdom, enten det er psykiske eller kroppslige plager, innebærer ofte store endringer i roller og funksjon. Praktiske gjøremål og oppgaver i hverdagen må kanskje fordeles på en annen måte. Aller vanskeligst er ofte de følelsesmessige konsekvensene. Som pårørende, enten det er som partner, foreldre eller barn, har du behov for kunnskap og råd om hva som kan være til hjelp, og hvordan du selv kan bistå. Kanskje ønsker du også innspill til hvordan du kan ta vare på deg selv i en krevende situasjon.
Behovene til pårørende er ofte de samme, uavhengig av hvilken sykdom det er snakk om. Vår pårørende-side gir deg kunnskap og råd bygget på andre pårørendes erfaringer.