Utmattelse ved sykdom

Langvarig utmattelse er et symptom både under og i kjølvannet av en rekke sykdommer. Utmattelsen kjennetegnes av energiløshet og kraftløshet, og ofte av mental utmattelse med konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer.

For de fleste av oss er tretthet vanligvis forbigående, mens for personer med sykdom kan utmattelse vare ved til tross for daglig hvile. Sentralt er en uforholdsmessig energiløshet sett i forhold til premorbid fungering eller jevnaldrende.

Forskjellige biologiske mekanismer kan være involvert, avhengig av diagnosen. Plagene hemmer i betydelig grad fungering i hverdagen, med store negative konsekvenser for pasienten. Langvarig utmattelse er, ofte i kombinasjon med smerter, forbundet med arbeidsfravær og uførhet. Utmattelse kan dessuten bidra til svekket selvfølelse og opplevelse av identitet.

Årsaker

Det er komplekse årsaker til langvarig utmattelse ved sykdom. Ved kreftsykdommer og kroniske sykdommer er det bred enighet om at samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er sentralt, og det er laget forskningsbaserte biopsykososiale modeller for utmattelse, for eksempel ved multippel sklerose og revmatisk inflammatorisk sykdom. Man skiller mellom faktorer som utløser, og forhold som opprettholder utmattelse, og det er anerkjent at både sykdomsspesifikke og diagnoseuavhengige faktorer virker inn.

Følger for arbeidsfunksjon

Vedvarende utmattelse har negative følger for funksjon og livskvalitet. For eksempel forteller mange med kreftsykdom at utmattelsen er det symptomet som hemmer funksjonen i hverdagen mest, og at det går sterkt ut over livskvaliteten, med nedsatt fysisk, psykologisk og sosial funksjon.

Vedvarende utmattelse er en årsak til at personer med ulike sykdommer faller ut av arbeidslivet, med enorme samfunnsmessige omkostninger. I kvalitative studier av pasienter med revmatiske sykdommer, multippel sklerose og inflammatorisk mage-tarmsykdom er mental og fysisk utmattelse for mange det som svekker arbeidsfunksjonen mest.

Som behandler anbefales du, dersom pasienten er i arbeid, å spørre om sammenhenger mellom langvarig utmattelse og arbeidsfunksjon: I hvilken grad virker utmattelsen inn på arbeidsutførelsen, og hvordan forsøker pasienten å håndtere utmattelsen i jobbhverdagen? Er kolleger og leder informert om problemet? Bruk av gradert sykmelding i vanskelige perioder, og tilrettelegging av arbeidsoppgavene, kan være gode alternativer til full sykmelding.

Behandling og verktøy

Langvarig utmattelse ved sykdom bør behandles tverrfaglig. Dessuten har pasientene, i tillegg til utmattelse, ofte også smerter, søvnvansker og depressive plager, og tap av livskvalitet, funksjon og roller. Det er viktig med en bred kartlegging av pasientens situasjon.

Kognitiv atferdsterapi for utmattelse ved sykdom tar utgangspunkt i en biopsykososial forståelse, som legger vekt på et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. En rekke studier har dokumentert gode resultater for mange pasienter med denne behandlingen.

Ettersom langvarig utmattelse er et generelt symptom på tvers av sykdommer, i hovedtrekk det samme fenomenet, er det mulig med en felles psykologisk behandlingstilnærming. Sentrale mekanismer for endring på tvers av diagnostiske grupper er reduksjon i hemmende tanke- og handlingsmønstre, for eksempel katastrofetenkning og fryktunngåelse, eller tankemønstre som bidrar til overbelastning, og tilrettelegging for styrket funksjon i hverdagens gjøremål, for eksempel jobbfokuserte tiltak.

Mennesker med utmattelse og sykdom er en heterogen gruppe med ulike behov for tiltak. Det legges derfor vekt på individuell tilrettelegging av de ulike virkemidlene.

Du kan lese en litteraturgjennomgang om årsaker, konsekvenser for arbeidsfunksjon og dokumentasjon for kognitiv atferdsterapi og en klinisk helsepsykologisk tilnærming for utmattelse ved sykdom.

Arbeidsbok og veileder for behandling

Det er laget en omfattende arbeidsbok for pasienter som kan brukes som et hjelpemiddel i behandlingen. Arbeidsboken formidler nyttig kunnskap til pasienten, og beskriver de ulike tiltakene, med konkrete øvelser underveis.

Det er laget en veileder for behandlere med råd til deg som er helsepersonell, om hvordan behandlingen konkret kan legges opp i samarbeid med pasienten.

Undersøk hva pasienten tidligere har prøvd ut av behandling og tiltak, og hva resultatet har vært. Si så at du vil komme til å foreslå konkrete tiltak som gjennom forskning har vist seg å kunne hjelpe mange. Gi informasjon om utmattelse ved sykdom, og vis da til arbeidsboken som du anbefaler pasienten å lese, med dens gjennomgang av symptomer, forekomst og teorier om årsakssammenhenger.

Så kan dere sammen legge opp en plan for hvordan dere kan følge forslagene til tiltak og øvelser i dette behandlingsopplegget. Dere kan da velge å følge behandlingsopplegget slik det er beskrevet, eller prioritere noen av tiltakene som foreslås, ut fra pasientens behov og de rammene du har i din arbeidssituasjon.