Årsaker til søvnproblemer

I Norge har opp mot 15 prosent av befolkningen problemer med søvnløshet. Bare et mindretall av disse blir fanget opp av helsevesenet, og de blir i hovedsak behandlet med medikamenter, noe som ikke anbefales ved langvarige søvnproblemer.

Insomni svekker daglig funksjon og livskvalitet, og er en hovedårsak til sykefravær. De samfunnsmessige kostnadene er meget store, i første rekke forbundet med redusert produktivitet i arbeidslivet. Anbefalt behandling for insomni er kognitiv atferdsterapi.

Søvnproblemer har tre typer av årsaker: sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og vedlikeholdende faktorer.

Viktige sårbarhetsfaktorer er en tendens til bekymring, høy alder og arvelig belastning.

Utløsende faktorer er sykdom, skade og smerter, kriser og belastninger, stress i arbeid og på skole, døgnrytmeforstyrrelser som følge av skiftarbeid eller tidssoneforflytninger, og uheldige søvnvaner.

Vedlikeholdende faktorer bidrar til at søvnproblemene ikke avtar, selv når den utløsende årsaken, for eksempel spedbarn med kolikk eller en konflikt på arbeidsplassen, ikke lenger er virksom. Mange har overdrevne negative forestillinger om hvilke konsekvenser dårlig søvn har for arbeid, skole og privatliv, eller urealistiske oppfatninger om hvor mye søvn de trenger for å fungere godt. Soverom og seng forbindes mer og mer med noe negativt. Et annet forhold er at søvnproblemer læres, ved at seng og soverom knyttes til våkenhet, frustrasjon og uro, og ikke til hvile og søvn.

Den sterke opptattheten av søvnen skaper prestasjonsangst for å sove, og forhøyet kroppslig aktivering. Oppmerksomheten rettes mot forhold som vanskeliggjør søvnen, som hjertebank og urineringstrang, lyder og tiden som har forløpt. I løpet av dagen ser man etter tegn til tretthet, dårlig humør og problemer med konsentrasjon og hukommelse. Dessuten bidrar forsøk på å kompensere for søvnmangel, for eksempel å sove så lenge man kan i helger, eller å legge seg svært tidlig om kvelden i håp om å få sove, til å holde problemene ved like.