Hvordan kan du støtte en som er deprimert?

Pårørende til deprimerte personer kan føle seg maktesløse. De kan over lengre tid ha prøvd å trøste, å få den deprimerte til å se lysere på livet eller til å bli med på aktiviteter, men uten å lykkes. Da er det viktig å erkjenne at pasientens passivitet og negative tankestrøm er en del av depresjonen.

Utfordringen er å ikke bli smittet av maktesløshet og håpløshet. Da kan du bedre fungere som en hukommelse for de små fremskrittene, og som en lyskaster på det som tross alt har gått bra. Som pårørende har du her en viktig rolle. Du kan bistå på mange måter.

Støtt den du er glad i

Ved depresjon er støtte fra pasientens nærmeste, enten det er familie, venner eller arbeidskolleger, ekstra viktig. Det er lettere å være en støtteperson dersom du har god informasjon om hva som kjennetegner en depresjon, hva som bidrar til å opprettholde symptomene, og hva som er til hjelp. Kunnskapen kan gi en mer realistisk forståelse av hva du kan bidra med, og hva du kanskje må godta i en periode.

Informasjonen om depresjon på denne nettsiden kan være nyttig lesning også for deg som pårørende. Tiltakene du kan lese om i de ulike informasjonsskrivene, er rettet mot endring av tenkemåter og handlinger som kan bidra til å holde plagene ved like. Målet er å snu onde sirkler til gode sirkler.

Gode råd til pårørende

Unngå å bli trukket inn i depressiv kverning

Et vanlig hjelpetiltak ved depresjon er at pasienten trener på å flytte oppmerksomheten bort fra påtrengende og energitappende grubling og bekymring. Fenomenet «medgrubling» er når man som partner blir trukket inn i grublingen. Det skjer når den ene snakker om og om igjen om plager og problemer, og sine negative følelsesmessige reaksjoner på disse, og du blir trukket inn i samtalen – du blir en «grublepartner». Du forsøker kanskje å være oppmuntrende og positiv, neste gang er dere tilbake der dere var.

Dersom dette er et kommunikasjonsmønster dere har kommet inn i, kan dere snakke om det, og så avtale å trene på ulike strategier for å skifte spor i dialogen. Et eksempel er at dere på forhånd har avtalt at dere skal ta en liten pause i samtalen dersom en av dere legger merke til at dere har gått i kvernefellen. Et slikt sporskifte bør gjøres på en måte som ikke er ufølsom.

Ta vare på deg selv

Det er viktig at du tenker på hvordan du kan ta vare på deg selv i en vanskelig situasjon. Det er ofte krevende å gi omsorg og støtte til en som er deprimert, og bekymringer kan ta mye plass. Prøv å opprettholde de vanlige rutinene dine og ditt sosiale liv, alt som kan gi deg energi. Hvis du setter til side egne behov, blir du fort tappet for krefter. Når familiens indre liv blir farget av depresjonen, trenger man selv påfyll. Støtte fra slektninger, venner og hjelpeinstanser kan gi noen pusterom.

Ta vare på barna

Deprimerte foreldre har ofte dårlig samvittighet overfor barna. De er redde for at barna blir skadelidende, forsøker å gjøre bot, men kan føle at de kommer til kort, noe som gir depresjonen ny næring.

I utgangspunktet opplever foreldre flest at de ofte ikke strekker til. Ideelt sett skal vi som foreldre være gode lyttere og problemløsere, tålmodige og ivaretakende. Slik makter de færreste av oss å være hele tiden. Og det er nettopp disse foreldreegenskapene depresjonen kan angripe. Det er heldigvis mye familien kan gjøre. Det viktigste er å gi barna anledning til å uttrykke og forstå reaksjonene sine. De må få mulighet til å snakke om hvordan de reagerer på mors eller fars depresjon, og om hvordan de har opplevd depresjonens uttrykksformer, enten det er irritasjon eller gråt.