Blues Mothers startet som et lite initiativ for nedstemte nybakte mødre i Tromsø. Takket være støtte fra NFKTs fagutviklingsfond, vokste det ut av lokalmiljøet. Nå er Blues Mothers hedret med likestillingspris.

Da professor Catharina Elisabeth Arfwedson Wang i 2012, sammen med to studenter og Tromsø kommune, begynte å utforme det som skulle bli Blues Mothers, var det for å møte et konkret behov som helsestasjonene i Tromsø så: mange nybakte mødre slet psykisk, men falt utenfor eksisterende tilbud.

– Kommunen hadde begynt å screene nybakte mødre for depresjonssymptomer, og fikk tallfestet hvor stort problemet faktisk var, forteller Wang. – Mange av disse kvinnene syntes det var vanskelig å delta i de vanlige barselgruppene. Vi ønsket derfor å lage et lavterskeltilbud der kvinnen kunne møte andre i samme situasjon, og samtidig få tilpasset støtte og hjelp.

Blues Mothers ble løsningen. Et ti-ukers gruppetilbud med psykoedukasjon, aktiviteter og sosial støtte, utviklet i tett samarbeid mellom Tromsø kommune og Institutt for psykologi ved UiT Norges Arktiske Universitet.

Fagutviklingsfondet gjorde kunnskapen tilgjengelig

Selv om gruppetilbudet raskt viste seg å være til stor hjelp for målgruppen, var det først i 2017, med midler fra NFKTs fagutviklingsfond, at Blues Mothers kunne tas til neste nivå.

– Fagutviklingsmidlene gjorde at vi for første gang fikk profesjonalisert det skriftlige innholdet, laget en manual og utviklet nettsiden, sier Wang. – Det betydde at andre kommuner også kunne starte opp tilsvarende tiltak basert på vårt opplegg og våre erfaringer.

Blues Mothers er dermed et godt eksempel på hvordan vi i NFKT ønsker at Fagutviklingsfondet skal fungere.

Psykoedukasjonsdelen av Blues Mothers bygger på prinsipper fra kognitiv terapi og konkrete mestringsstrategier tilpasset nybakte mødre. Materialet er bevisst utformet for å være lett tilgjengelig, med enkle tekster, illustrasjoner og korte budskap.

– Babyblues-boken, som kom i 2022 på Universitetsforlaget, startet faktisk som ark som vi stiftet sammen og delte ut på samlingene, sier Wang, og medgir at det tok sin tid før det tok steget over i bokform. – Når man er nybakt mamma med amming og våkenetter, og i tillegg deprimert, orker man ikke lese en hel bok. Poenget var å lage noe enkelt, forståelig og brukervennlig. Det er denne boken som nå ligger til grunn for mye av psykoedukasjonsdelen i Blues Mothers.

Et prisverdig prosjekt

I desember 2025 mottok Blues Mothers likestillingsprisen i Tromsø kommune. I begrunnelsen trekkes det frem hvordan prosjektet styrker kvinners psykiske helse i en særlig sårbar fase, og møter dem på egne premisser, uavhengig av alder, bakgrunn eller livssituasjon.

– Alle typer kvinner kommer til Blues Mothers, sier Wang. – Det handler ikke bare om likestilling i tradisjonell forstand, men også om å møte kvinner med ulik bakgrunn, kultur og erfaring. Fellesskapet og erfaringsutveksling i gruppene har vært like viktig som den faglige delen.

Tjueåtte grupper er så langt gjennomført i Tromsø, og tilbudet er også etablert blant annet i Bodø, Stavanger og Oslo. Navnet Blues Mothers er varemerkebeskyttet, og kan kun brukes dersom modellen følges, men Wang vet at flere andre modeller av mestringsgrupper er startet for denne målgruppen, med inspirasjon fra Blues Mothers.

– Vi har løpende evaluert alle gruppene og justert der det trengs. Det viktigste kriteriet for å delta er at kvinnene selv kjenner at de trenger støtte. Vi vet at dette virker, og mange deltakere beskriver gruppen som livsendrende.

Et lavterskeltilbud med stor effekt

Blues Mothers-gruppene går vår og høst, over ti uker, med samlinger på to timer hver gang. Fem av samlingene har fokus på psykisk helse, mens de andre inneholder aktiviteter som babymassasje, babysang og ulike former for samspill. Det handler både om å styrke mor og barn-relasjonen, og å gi kvinnene en følelse av mestring.

– Mange av disse kvinnene sliter med irrasjonelle tanker som at barnet ikke liker dem og at andre mennesker tenker at de er udugelig som mor. I gruppene lærer de å forstå og utfordre disse tankene, og mange oppdager at de er langt bedre mødre enn de trodde.

Blues Mothers er definert som et mestringstilbud, ikke behandling, og det føres derfor ikke journal. Partnerne til mødrene inkluderes ikke i gruppene, men det har helt siden oppstarten vært et ønske om å gi partnerne et eget tilbud. Et tidligere forsøkt på dette, viste at formatet ikke fungerte for menn på samme måte. Men behovet deres er absolutt til stede, for det er tøft å være partner til en nedstemt eller deprimert nybakt mor.

–Forskning og vår erfaring viser at partnerne ofte blir deprimerte i etterkant, når mor begynner å bli bedre, sier Wang. – Vi har nå to psykologstudenter som skal intervjue disse partnerne for å få mer kunnskap om hvordan vi best kan hjelpe dem i form av et lavterskel tilbud.

Hva nå?

Veien videre for Blues Mothers, er å videreutvikle nettsiden eller tilby kommuner opplæring i metoden i form av kurs. I den reviderte utgaven av boken Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som utkom i august 2025, er Blues Mothers beskrevet i et eget kapittel, og Wang skal dessuten presentere prosjektet på Barn- og ungekongressen i Bergen i april.

– Det som startet som et lite biprosjekt, har blitt en stor og viktig del av mitt faglige liv, sier Wang. – Det handler om å ta kvinners psykiske helse på alvor, og å gi dem støtte når de trenger det som mest.