Hva kjennetegner depresjon?
Vi snakker ofte om en depressiv episode, fordi de aller fleste depresjoner varer i en begrenset periode, og man føler seg vanligvis bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje raskere.
Et godt utgangspunkt for å undersøke om man kan være deprimert, er å tenke over to spørsmål som gjelder humør og interesser: «Har du de siste par ukene kjent deg nedfor, deprimert og ofte følt at alt var håpløst?» og «Har du de siste par ukene ofte følt at du ikke interesserer deg for eller gleder deg over det du gjør?».
Depresjon og kjennetegn
Depresjon kjennetegnes ved nedstemthet, mangel på interesse og glede, og ofte også tretthet og nedsatt energi.
Andre kjennetegn på depresjon er:
- svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
- redusert selvfølelse og selvtillit
- skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
- negative og pessimistiske tanker om fremtiden
- initiativløshet og beslutningsvegring
- tanker og planer om selvmord
- søvnproblemer
- redusert eller økt appetitt
- nedsatt seksuell interesse
- angst, rastløshet og uro
Man kan oppleve ulike kombinasjoner av disse symptomene. Det varierer også hvor mange plager den enkelte har. Selv om det er mange fellestrekk, er det altså store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjoner kan dessuten ha ulike alvorlighetsgrader, noe som har betydning for valg av hjelpetiltak.
For mange ledsages depresjonen av angstlidelser.
Utbredt problem
Depresjon er svært utbredt. En undersøkelse fra Oslo viste for eksempel at hver sjette person blir deprimert i løpet av livet. Det er mest vanlig med milde til moderate depresjoner.
På grunn av utbredelsen har Verdens helseorganisasjon slått fast at depresjon er en av de viktigste grunnene til arbeidsfravær, sykmelding og uførhet. Det er altså ikke bare store personlige lidelser og tap av livskvalitet forbundet med depresjon, men også omfattende økonomiske og samfunnsmessige omkostninger.
Negative tanker og nedstemthet
Depresjon endrer måten vi tenker på. Negative tanker kverner i hodet. Vi blir opptatt av andre menneskers avvisning og uvennlighet, mens omsorg og vennlighet registreres i langt mindre grad. Derfor blir depresjonen slitsom også for de som lever sammen med personen som er deprimert. En annen nøkkelfaktor er følelsen av håpløshet. Det er vanlig med kvernetanker i form av vedvarende grubling om hvorfor plagene oppstår, og bekymring for fremtiden.
Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. Men en depressiv lidelse er preget av en type nedstemthet som kan sette lokk på både positive og negative følelser, glede så vel som sorg. En deprimert person opplever seg ofte som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Personen blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet er også vanlig, og det samme er kroppslige smerter og ubehag.
Kulturtilpasset behandling
Norge er et flerkulturelt samfunn, og informasjon og helsehjelp skal være tilpasset din kulturelle bakgrunn. Der det er praktisk gjennomførbart, skal alle helsetjenester tilby skriftlig materiell på pasientens eget språk.
Under er informasjon om depresjon på ulike språk utarbeidet av Helsedirektoratet: