PTSD – identifisere triggere

Å finne ut hva som trigger de vonde minnene for personer som lider av posttraumatisk stresslidelse, er ikke alltid lett, men Anke Ehlers mener likevel at i traumebehandling er det viktig å gjøre nettopp det.

Pasienter med PTSD opplever ofte intense og ubehagelige traumeminner. Disse minnene utløses gjerne av ulike triggere som forbindes med den opprinnelige traumatiske hendelsen. Ofte er triggerne helt dagligdagse hendelser og ting, noe som gjør det vanskelig å unngå dem. De er ofte også ubevisste for pasienten selv, og dermed vanskelig å oppdage og være forberedt på.

– Når det gjelder typer triggere er det ofte snakk om sensoriske elementer, forteller Anke Ehlers, som er professor ved Universitet i Oxford. – Det kan være en farge, en lukt eller en lyd, eller det kan være et objekt som tilsynelatende ikke har noe med den traumatiske hendelsen å gjøre. Da gjelder det å være litt detektiv for å finne ut hva det dreier seg om. Ehlers forteller om en tidligere soldat som kom inn på klinikken der hun jobber. Han hadde time, men henvendte seg umiddelbart til resepsjonen og sa han trengte hjelp fordi han var i ferd med å få et panikkanfall. Etter nøye undersøkelser kom de fram til at det var en fuktflekk på teppeflisene i resepsjonen som hadde brakt fram minner om blodflekker etter døde kvinner og barn i krigsområder.

– En annen gang samarbeidet vi med en kvinne som hadde utviklet PTSD etter en traumatisk episode i forbindelse med en operasjon som gikk galt på sykehuset. Reaksjonene hennes var svært sterke og opprivende, så det var viktig for oss å finne ut hva triggerne var selv om hun selv ikke kunne sette fingeren på hva som skjedde. Vi tok henne med til et sykehus for å se på hva det var der som brakte fram kraftige følelsesmessige reaksjoner og flashback. Vi kom ikke engang gjennom inngangen på sykehuset før hun fikk et anfall, og vi fant ut at en kraftfull trigger her var en vase som sto utenfor døren og som hadde samme farge som frakken til legen som opererte henne.

Når vi har identifisert triggere og de vanskelige situasjonene, kan pasienten trene seg på å mestre dem. Et viktig virkemiddel er at pasienten i selve situasjonen øver på å skille mellom fortid og nåtid, blant annet ved å diskriminere mellom forskjellene da og nå. Dessuten kan pasienten forberede seg på at reaksjoner kan utløses og ha måter å tenke og handle på som normaliserer og roer situasjonen.

Identifisering og mestring av triggere er bare et av en rekke tiltak i modellen for PTSD-behandling som Anke Ehlers og hennes medarbeidere har utviklet. De er opptatt av å hjelpe pasientene med «reclaming your life», det vil si å ta livet tilbake. Det innebærer å gjenopprette rutiner og gjøremål i hverdagen, og få ivaretatt viktige relasjoner og verdier. Uhensiktsmessige fortolkninger av traumet og dets ettervirkninger avdekkes og utforskes gjennom atferdseksperimenter. Pasienten prøver ut ulike grep mot kvernetanker som forsterker følelser av skam, skyld, bitterhet og angst. En sentral del av tilbudet er bearbeiding av selve traumeminnene, med en detaljert og livaktig gjennomgang av hva som skjedde. Da har vi mulighet til en oppdatering av minnene ut fra kunnskap som pasienten sitter med i dag og også å få innarbeidet minene som en mer integrert del av pasientens selvbiografiske hukommelse, avslutter Ehlers.