Psykologisk førstehjelp i skolen

I Bærum kommune har de for lengst innsett betydningen av forebyggende innsats for psykisk helse hos barn og unge. De underviser i psykologisk førstehjelp i barne- og ungdomsskolen. Nå står barnehagene for tur.

Etter bred politisk enighet innførte kommunen i 2015 undervisning i psykologisk førstehjelp i andre, femte og åttende klasse. Det ble lagt opp som et omfattende og helhetlig opplegg. – I åttende klasse begynner vi med å informere foreldrene via foreldremøte og ved å sende informasjon hjem med ungdommene. Videre får lærerne innføring i form av et oppstartsmøte, forteller Siri Storstad som er fagansvarlig avdeling ungdom i helsetjenesten for barn og unge i Bærum. – Lærerne er aktivt med når klassen får undervisning gjennom et rollespill og en presentasjon laget med innspill fra Solfrid Raknes, som er damen bak de røde og grønne tankene vi kjenner gjennom psykologisk førstehjelp. Og når vi er ferdige med timen lar vi en stor plakat av hjelpehånden henge igjen i klasserommet, smiler Storstad.

I tillegg til undervisningen brukes konseptet videre i individuelle samtaler og forskjellige typer mestringsgrupper i egnede situasjoner. Psykologisk førstehjelp er en rød tråd gjennom innsatsen for psykisk helse for ungdommen. I år er denne røde tråden enda mer synlig for åttendeklassingene. – De som går på åttende trinn i år, er de første som også hadde to timers undervisning i psykologisk førstehjelp i femte klasse, så for dem er gjenkjennelsen enda større, påpeker Grethe Arnegård Cederkvist, avdelingsleder for barn i kommunens helsetjeneste. – Slik sett er dette et langsiktig prosjekt, understreker hun. – Også andreklassingene har to timer undervisning i psykologisk førstehjelp i dag. Det er vedtatt å utarbeide et opplegg for barnehagebarn, og dessuten har videregående skole uttrykt ønske om å utvikle sitt eget opplegg. Både Cederkvist og Storstad er imidlertid opptatt av å få med at dette, som alle andre verktøy og metoder, ikke er noe hokus pokus. – Alle helsesøstrene som jobber på ungdomstrinnet har gjennomgått trinn 1 av kognitiv terapi, og har dessuten fått grundig opplæring i psykologisk førstehjelp, påpeker Storstad. – Det er et effektivt verktøy, men vi er selvfølgelig opptatt av at det skal brukes på riktig måte av kloke voksne som også kan mye annet. Vi skal for eksempel ikke bruke det til å hjelpe barn til å tåle situasjoner de ikke skal måtte tåle i utgangspunktet.

En av konsekvensene av å ha innført dette opplegget er da også at barn og unge har blitt oppmerksomme på at det er mulig å spørre om hjelp hvis de trenger det. Cederkvist illustrerer det med følgende historie. – I sjette klasse på barneskolen drar barna gjerne på leirskole, men det er ikke alle som synes det er så enkelt. På en av skolene våre opplevde vi etter å ha gjennomført undervisningen på femte trinn at tre jenter kom og banket på døren til helsesøster. De forklarte at de var veldig redde for å overnatte borte, og lurte på om helsesøster kunne hjelpe dem med å forberede seg til leirskolen i sjette klasse. Som sagt så gjort. Jentene fikk hjelp med utgangspunkt i psykologisk førstehjelp, og noen måneder senere var de alle tre med på leirskolen sammen med resten av klassen.

Utgangspunktet for innføringen av psykologisk førstehjelp på en så helhetlig måte opp gjennom barne- og ungdomsskolen var den første UngData-undersøkelsen som ble gjennomført i 2014. Den avdekket nemlig at ungdommene følte seg utsatt for stress og press. Med det in mente har da også kommunen gjennomført evaluering av satsningen, og på bildet under kan du se noen av uttalelsene elevene kom med på spørsmålet om når de har hatt bruk for det de har lært.