EMDR har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet som behandlingsmetode, særlig innen traumebehandling. Psykologspesialist Amy Sexton har jobbet med metoden i over 20 år, og beskriver den fortsatt som en av de mest virkningsfulle tilnærmingene hun bruker i terapirommet.

– Det som fascinerer meg mest, er hvordan pasientene ofte raskt kommer frem til nye innsikter helt av seg selv, forklarer Amy Sexton. Hun er psykologspesialist med mer enn 25 års klinisk erfaring fra både spesialisthelsetjenesten, sykehus og privat praksis. Mange i NFKT kjenner henne også fra tidligere kurs og konferanser, blant annet gjennom depresjonsmestringskurs sammen med Torkil Berge. Interesse for traumer og hvordan mennesker bearbeider vanskelige erfaringer, kom tidlig.

– Jeg var på jakt etter en metode som faktisk kunne bidra til reell endring når jeg jobbet med pasienter med dype traumer. Da jeg oppdaget EMDR tidlig på 2000-tallet, opplevde jeg ganske raskt at dette var noe spesielt.

Jobber med minner, følelser og kroppen samtidig

EMDR står for Eye Movement Desensitization and Reprocessing, og brukes særlig i behandling av traumer og belastningsreaksjoner. Metoden kombinerer aktivering av minner med ulike former for bilateral stimulering, ofte øyebevegelser.

– Når vi jobber med EMDR, tar vi utgangspunkt i noe som er vanskelig her og nå. Det kan være en depresjon, angst, skam eller et konkret traume. Så utforsker vi hvilke tanker personen har om seg selv i forbindelse med dette, forklarer Sexton.

Pasienten blir bedt om å hente frem den mest belastende delen av en hendelse, samtidig som terapeuten undersøker hvilke følelser, kroppslige reaksjoner og tanker som aktiveres.

– Vi spør blant annet: Hva føler du? Hvor kjenner du det i kroppen? Hvor sterkt er det akkurat nå? Og hva skulle du ønske at du kunne tro om deg selv i stedet? Derfra begynner bearbeidingen, sier hun.

Underveis brukes ulike former for stimulering. Mange forbinder EMDR med øyebevegelser der man følger et lys som farer frem og tilbake på en lysstav, men metoden kan også bruke tapping eller små vibrerende enheter i hendene.

– Jeg bruker ikke lysstav selv, men jobber ofte med øyebevegelser, ofte i kombinasjon med tapping. Vi holder på omtrent ett minutt om gangen, av og til lenger, før vi stopper opp og sjekker hva som skjer hos pasienten. Folk prosesserer på svært ulike måter, men ofte ser vi at ubehaget gradvis slipper taket, sier Sexton.

Perspektivendring og avstand til traumet

Ifølge Sexton handler EMDR ikke bare om å redusere ubehag, men også om å endre forholdet til minnene.

– Når følelsesaktiveringen roer seg ned, klarer mange å se hendelsen med større avstand og klarhet. Plutselig kan noen si: «Det var jo ikke min skyld», eller «jeg var bare et barn». Innsikten kommer ikke fordi terapeuten forteller dem det, men fordi de selv opplever det som sant, forklarer hun.

EMDR stimulerer til adaptiv informasjonsprosessering, forklare Sexton. Noen bearbeider mest gjennom tanker og innsikter, mens andre kjenner det mer kroppslig.

– De fleste beskriver at det kjennes som om noe slipper i kroppen. Andre får en tydelig perspektivendring. Adaptiv prosessering handler ikke bare om å redusere det vonde. Når traumet mister grepet, frigjøres det ofte noe positivt som har ligget låst; en fornemmelse av egen styrke, egenverdi, og for mange en merkbar lettelse. Folk prosesserer veldig forskjellig, og det er viktig å tilpasse arbeidet til den enkelte, sier Sexton.

– Metoden er protokollbasert, men mennesker er ikke oppskrifter, understreker hun. – Man må hele tiden tilpasse seg personen man sitter sammen med. Derfor er bred klinisk erfaring viktig, slik at man kan bruke de verktøyene som passer best for akkurat denne pasienten.

Ikke bare for traumer

Selv om EMDR først og fremst er kjent som traumebehandling, brukes metoden i dag også på en rekke andre problemområder.

– Vi bruker EMDR ved blant annet angst, sorg, depresjon og rusproblematikk. Mange psykiske vansker handler jo også om erfaringer, følelser og grunnleggende oppfatninger om en selv, sier Sexton.

Akkurat hvorfor metoden fungerer, er fortsatt omdiskutert, men Sexton peker blant annet på nyere forskning innenfor hukommelse.

– Vi vet at arbeidsminnet har begrenset kapasitet. Når vi aktiverer et følelsesladet minne, og dermed henter det frem fra lagring og inn i arbeidsminnet, og samtidig lar hjernen forholde seg til stimulering i EMDR, blir arbeidsminnet overveldet. Det må rett og slett gi slipp på noe, og da begynner det vonde ved minnene å slippe taket. Over tid kan minnet dermed oppleves mindre overveldende, og pasienten får mer avstand til dem.

I Nederland utvikles det nå videre på metoden gjennom det som omtales som EMDR 2.0, der man forsøker å belaste arbeidsminnet ytterligere under bearbeidingen.

Fra ensomt fagfelt til voksende interesse

Da Sexton startet med EMDR for over 20 år siden, opplevde hun at få andre jobbet med metoden i Norge.

– Jeg følte meg ganske alene i starten. Det var ikke mange å sparre med faglig, men når man opplever at noe fungerer godt for pasientene, får man jo lyst til å fortsette, sier hun.

I dag er situasjonen annerledes. Stadig flere terapeuter utdanner seg i EMDR, og interessen for metoden øker.

– Jeg tror mange opplever at EMDR gir tilgang til noe som kan være vanskelig å komme til gjennom samtale alene. Samtidig handler det fortsatt om relasjon, trygghet og regulering. Metoden i seg selv gjør ikke jobben alene, understreker Sexton.