Dialektisk atferdsterapi (DBT) ble opprinnelig utviklet for personer med Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. I dag brukes metoden på stadig flere pasientgrupper, og det norske fagmiljøet har markert seg internasjonalt. Norsk forening for dialektisk atferdsterapi (N-DBT) er assosiert medlemsorganisasjon til NFKT.
For mange er dialektisk atferdsterapi først og fremst kjent som en behandlingsmetode for personer med personlighetsforstyrrelser, noe den også var da den ble introdusert på 1990-tallet. Siden den gang, har imidlertid metoden utviklet seg betydelig.
– Dialektisk atferdsterapi er en prinsippbasert atferdsterapi og en del av det som har blitt kjent som den tredje bølgen av kognitiv atferdsterapi, forklarer Angelica Andersson Drucker. Hun er styreleder i Norsk forening for dialektisk atferdsterapi (N-DBT) og kommende president i European DBT Association.
– Etter hvert har vi fått stadig mer forskning som viser effekt også for andre pasientgrupper utover de med personlighetsforstyrrelser. Det startet med voksne, men etter en anerkjent RCT-studie fra norske fagmiljøer, brukes metoden nå også for ungdom. Norge har i det hele tatt vært langt fremme på forskning og utvikling av den dialektiske metoden, forteller hun.
Aksept og endring
Et av de mest sentrale prinsippene i DBT er det dialektiske perspektivet; evnen til å se flere sider av en sak samtidig.
– Dialektikk handler om å kunne se ting fra ulike perspektiver. Aksept og endring står svært sentralt. Vi må akseptere det vi ikke kan gjøre noe med, samtidig som vi erkjenner at endring ofte er nødvendig på andre områder, sier Andersson Drucker.
Hun understreker at DBT bygger på en grunnleggende forståelse av at all atferd har en funksjon.
– Vi tenker at all atferd er skapt, og at den finnes der av en grunn. Det vi som fagfolk kan se på som «problematferd», er gjerne en kortsiktig «løsning» på et problem. Som terapeut trenger vi å finne ut hvilket problem det løser. Vi tenker også at hvis man gjør noe på en uhensiktsmessig måte, er det gjerne fordi man mangler kunnskap om hvordan man kunne gjort det på en bedre måte. Derfor er ferdighetstrening en så viktig del av behandlingen. Vi lærer pasientene konkrete ferdigheter som gjør det mulig å handle annerledes i krevende situasjoner.
Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er også en sentral del av metoden.
– DBT var blant de første terapiretningene som tok i bruk mindfulness på en ikke-religiøs måte. Det handler om å bli mer oppmerksom på det som skjer her og nå, slik at man kan møte utfordringer mer bevisst og hensiktsmessig.
Fem sentrale elementer
DBT består av flere komponenter som virker sammen.
– Vi pleier å si at DBT bygger på fem sentrale funksjoner, forklarer Andersson Drucker.
Den første handler om å lære pasientene nye ferdigheter, og det gjør vi gjerne i gruppe. Den andre dreier seg om å styrke motivasjonen for endring gjennom individualterapi. Den tredje handler om å hjelpe pasientene til å bruke de nye ferdighetene i hverdagen, generalisere kunnskapen, fortrinnsvis gjennom telefonkonsultasjoner. Den fjerde er å sikre at terapeutene har tilstrekkelig kompetanse og motivasjon, blant annet gjennom egne konsultasjonsteam. Den femte handler om å strukturere miljøet rundt behandlingen slik at endringsarbeidet får best mulige vilkår.
– Det er en krevende metode, men endringer av denne typen er da også krevende.
Til tross for mye forskning de siste årene, medgir Andersson Drucker at de ikke vet alt om metoden ennå. – Vi vet ikke nøyaktig hvilken del som er viktigst, men vi vet at helheten fungerer.
Et sterkt norsk fagmiljø
Det norske DBT-miljøet har eksistert i mer enn tjue år og har hatt en tett kobling til forskning og metodeutvikling.
– Det startet blant annet gjennom arbeidet ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, NSSF, og en randomiserte kontrollerte studie som ble gjennomført der. Siden den gang har miljøet vokst betydelig, forteller Andersson Drucker.
Hun mener den kognitive tradisjonen fortsatt er tydelig til stede i DBT.
– Kognitiv atferdsterapi ligger i bunnen av mange intervensjoner i DBT. Mange av problemløsningsstrategiene bygger på klassiske kognitive og atferdsterapeutiske prinsipper som eksponering og ferdighetstrening. Samtidig har vi sett at personer med emosjonsreguleringsvansker ofte trenger flere strategier kombinert for å få best mulig hjelp.
N-DBT er tett knyttet til det europeiske fagmiljøet gjennom European DBT Association.
– Det gir oss tilgang til internasjonale foredragsholdere, forskning og fagutvikling. Vi arrangerer også teamledersamlinger flere ganger i året der vi deler erfaringer, materiell og kunnskap.
At Andersson Drucker våren 2027 overtar som president i den europeiske foreningen, ser hun også som en anerkjennelse av det norske fagmiljøet.
– Jeg tror det sier noe om at Norge har fått en viktig posisjon innen DBT internasjonalt.
Webinar om familier og pårørende
Denne høsten, nærmere bestemt 11. september, arrangerer N-DBT sitt årlige webinar. Temaet denne gangen er hvordan foreldre, partnere og andre pårørende kan involveres på en god måte i behandlingen.
– Dette er et tema som er relevant langt utover DBT-miljøet. Når et familiemedlem strever, påvirkes ofte hele familien. Derfor er det viktig å forstå hvordan vi kan samarbeide med pårørende på en faglig trygg måte, sier Andersson Drucker.
Årets foredragsholder er Alan Fruzzetti, en av verdens fremste eksperter på DBT for familier, par og pårørende.
– For de som ikke kjenner DBT fra før, vil webinaret også fungere som en fin introduksjon til sentrale prinsipper i metoden. Det blir rett og slett en smaksprøve på hvordan DBT kan brukes i arbeid med relasjoner og familier, sier hun. Her kan du lese mer om Norsk forening for dialektisk atferdsterapi og om høstens webinar.
