Mini-RISK, det skolebaserte lavterskeltilbudet for barn og unge som sliter med engstelse, sprer seg stadig. Nå har tre skoler i Færder kommune tatt programmet i bruk, og målet er at tilbudet etter hvert skal implementeres på alle skolene i kommunen.
Mini-RISK er utviklet av professor Åshild Tellefsen Håland og kollegaene hennes ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus. Programmet bygger på prinsippene fra RISK, et gruppebasert behandlingstilbud for ungdom med angst- og tvangslidelser, men er tilpasset skolearenaen og barn og unge med mildere angstplager.
– Mini-RISK startet i Kristiansand kommune med opplæring av helsesykepleiere og sosiallærere i 2019, forteller Håland. – De påfølgende årene implementerte vi tilbudet på alle skolene i Kristiansand. Vi har nå fått støtte til å forske på både effekt og implementering effekten av Mini-RISK i forbindelse med at vi holder på å innføre tiltaket på alle skoler i 10 nye kommuner i Agder.
Tett samarbeid med skolen
Det som skiller Mini-RISK fra mange andre lavterskeltiltak, er den sterke forankringen i skolehverdagen, samt sterk foreldreinvolvering. Programmet er gruppebasert, og gruppene ledes som regel av en sosiallærer og en helsesykepleier. Kontaktlærer er involvert både ved oppstart og avslutning.
– Skolen er tett involvert hele veien, understreker Håland. – Dermed er de også i en mye bedre posisjon til å hjelpe elevene med hjemmeoppgaver og følge opp mellom samlingene.
Programmet bygger på eksponering og psykoedukasjon basert på kognitiv atferdsterapi. Målet er å hjelpe barna til gradvis å møte det de synes er vanskelig, fremfor å unngå det.
En av tingene de ønsker å imøtegå gjennom Mini-RISK, er kartlegging og håndtering av såkalte spesialavtaler i skolen.
– Det kan være avtaler om at elever slipper presentasjoner, gym eller andre situasjoner som oppleves vanskelige. – Vi ønsker at slike spesialavtaler skal lages som en plan for hvordan elevene på sikt skal kunne gjøre det samme som andre, ikke at de bare skal unngå det de opplever utfordrende her og nå, forklarer Håland.
Hun påpeker at dette også påvirker skolemiljøet utover selve Mini-RISK-gruppene.
– Når lærere og ansatte får mer kunnskap om angst og eksponering, sprer det seg som en holdning på skolen. Tilrettelegging handler da mer om gradvis mestring og mindre om varig unngåelse.
Gode erfaringer i Færder
I Færder kommune har nå tre skoler tatt i bruk Mini-RISK etter opplæring våren 2025. Rundt 20 ansatte fra skole, helse og ledelse deltok i opplæringen.
– De har målt symptomnivå før og etter gruppene og ser at en gledelig stor andel av elevene har god bedring etter gjennomført program, sier Håland.
Erfaringene er så positive at kommunen nå ønsker å utvide tilbudet.
– De ønsker både mer opplæring og å ansette en lokal koordinator. Nå jobber de med å søke støtte og finne midler for å få dette til på flere skoler.
Fra Agder til resten av landet
Mini-RISK er allerede implementert på alle grunnskoler i Kristiansand kommune, og teamet bak får stadig henvendelser om skoler og kommuner som nå ønsker opplæring. Kongsvinger, sammen med seks nærliggende kommuner, er nå i oppstartsfasen etter å ha fått opplæring på syv skoler.
Parallelt utvikles også de øvrige RISK-variantene videre. RISK-programmet brukes blant annet ved Folloklinikken og St. Olavs hospital, særlig i arbeid med angstlidelser.
– RISK er den mer intensive spesialisthelsetjenesteversjonen, med tettere oppfølging av både hjem og skole. Der har vi sett svært gode resultater, sier Håland.
Samtidig fortsetter utviklingen av digitale løsninger. Håland forteller at e-RISK nå også finnes i et nytt, lukket format som kan brukes i kombinasjon med Risk og Mini-Risk og som assistert selvhjelp. Dette betyr at fagpersonen kan følge progresjonen til brukeren og hva som gjøres av eksponering mellom timene. Snart kommer også en barneversjon av e-RISK.
– Det skjer mye på feltet nå. Målet hele tiden er å gjøre god angstbehandling mer tilgjengelig for barn og unge, enten det skjer på skolen, i spesialisthelsetjenesten eller digitalt.
