Norske forskere deltar nå i et omfattende internasjonalt forskningsprosjekt som skal teste ut nye kartleggingsinstrumenter innen skjematerapi. Nå håper forskerne å få med både terapeuter og pasienter fra hele landet.

– Dette er en unik mulighet til å bidra til utviklingen av verktøy som brukes direkte i terapirommet, sier psykologspesialist og professor Jens C. Thimm ved UiT Norges arktiske universitet.

Forskningsprosjektet er del av et større internasjonalt samarbeid der rundt 30 land deltar. Målet er å videreutvikle og kvalitetssikre nye spørreskjemaer som brukes i skjematerapi, både for å kartlegge grunnleggende skjemaer, mestringsstrategier og såkalte modus-tilstander.

Ved UiT ledes arbeidet av Thimm og psykologspesialist og universitetslektor Veronica Lorentzen.

– Vi ble kontaktet av en forskningsgruppe i Nederland som ønsket at Norge skulle delta i prosjektet. Vi startet med oversettelsesarbeidet for rundt to år siden, og siden har vi jobbet med å rekruttere deltakere og teste ut spørreskjemaene på norske deltakere, forteller Thimm.

Søker både terapeuter og pasienter

Forskergruppen ønsker totalt 100 deltakere i en klinisk gruppe og 100 i en ikke-klinisk gruppe. Derfor håper de nå at terapeuter både vil tipse aktuelle pasienter om studien, og at de vil delta selv.

– Vi tenker at dette også kan være interessant for terapeuter personlig. Man får innblikk i hvordan disse instrumentene fungerer, samtidig som man lærer litt om seg selv gjennom rapporten man får tilbake, sier Lorentzen.

Deltakerne fyller ut tre ulike spørreskjemaer digitalt og får deretter en automatisk generert rapport med analyse av resultatene.

– Mange terapeuter kjenner allerede til disse instrumentene, men de eldre versjonene måtte skåres manuelt. Nå får deltakerne en ferdig rapport som kan brukes direkte i behandlingsarbeid og kasusformulering, forklarer Thimm.

Tre spørreskjemaer – tre ulike perspektiver

De tre kartleggingsinstrumentene undersøker ulike sider ved hvordan mennesker tenker, føler og håndterer vanskelige situasjoner.

Young Schema Questionnaire (YSQ-S4) kartlegger grunnleggende skjemaer, altså vedvarende tanker og følelser om en selv og relasjoner til andre.

Schema Coping Inventory (SCI-R) undersøker hvordan vi håndterer disse skjemaene.

– Det handler blant annet om mestringsstrategier som kamp, flukt eller frys, forklarer Lorentzen.

Det tredje instrumentet, Schema Mode Inventory (SMI-3), retter oppmerksomheten mot hvilke følelsesmessige tilstander som er aktive her og nå.

– Skjemaene er ofte relativt stabile over tid, mens modus handler mer om hva som er aktivert i øyeblikket. Man kan for eksempel veksle mellom å kjenne seg som et sårbart barn, et sint barn eller være mer i en sunn voksenmodus, sier Thimm.

Forskerne peker på at slike begreper også kan hjelpe pasienter til å forstå egne reaksjoner bedre.

– Mange opplever at dette gir et språk for det de kjenner på. Hvorfor reagerer jeg så sterkt i bestemte situasjoner? Hvorfor havner jeg stadig i de samme konfliktene? Det handler om å bli bedre kjent med seg selv og egne mønstre, sier Thimm.

Viktig å teste i norsk kultur

Selv om skjematerapi brukes i mange land, mener forskerne det er avgjørende å undersøke hvordan kartleggingsinstrumentene fungerer under norske forhold.

– Det er viktig at vi ikke bare baserer oss på spørreskjemaer utviklet for amerikansk kultur og amerikanske forhold. Vi trenger å vite at instrumentene også fungerer godt med norsk språk og i norsk kontekst, understreker Lorentzen.

Skjematerapi er fortsatt en relativt ung terapiretning, og forskerne beskriver feltet som i stadig utvikling.

– Allerede nå ser vi at de nye versjonene av instrumentene er bedre enn de gamle, men vi ønsker å fortsette utviklingen. Når så mange land deltar samtidig, får man også en unik mulighet til å undersøke hvilke spørsmål som fungerer godt på tvers av kulturer, sier Thimm.

Dataene fra alle deltakerlandene analyseres av forskningsgruppen i Nederland, som skal bruke resultatene til å videreutvikle instrumentene. Med det sagt innrømmer forskerne at spørreskjemaene som blir brukt i studien er relativt omfattende. – Målet er å finne ut hvilke spørsmål som virkelig får frem de ulike sidene ved personen, og hvilke som er overflødig, slik at vi etter studien forhåpentligvis kan utvikle mer spissede utgaver til bruk i terapien senere.

Kan brukes direkte i terapi

Forskerne understreker at kartleggingsinstrumentene ikke bare er nyttige i forskning, men også kan gi verdi direkte inn i terapirommet.

– Dette peker ofte mer direkte på områder man kan jobbe med enn rene symptomspørreskjemaer gjør, sier Lorentzen, som selv har brukt instrumentene i samtaler med mange pasienter.

Målet er å være i mål med hoveddelen av datainnsamlingen innen 30. juni, men forskerne oppmuntrer samtidig til videre rekruttering også etter dette.

– Vi håper klinikere ser nytten av å bidra. Dette er en sjelden mulighet til å være med på å forme fremtidens kartleggingsverktøy innen skjematerapi, sier Thimm.

Hvis du har pasienter som vil delta i studien, kan de gå inn her.

Hvis du selv, eller andre ikke-kliniske deltakere vil delta i studien, kan du gå inn her.



Har du spørsmål om studien, ta kontakt på jens.thimm@uit.no eller
veronica.lorentsen@uit.no