Håvard Kallestad er opptatt av søvn, og av lys. Nå har han og kollegaer gjort en studie der bevisst bruk av lys har fått spille en viktig rolle i møte med alvorlige diagnoser på akuttpsykiatrisk avdeling. Fravær av blått lys på kvelden, har gitt viktige effekter.

I mange år har vi visst at lys påvirker søvn og døgnrytme. Nå tyder ny forskning på at lys også kan påvirke pasienter med alvorlige psykiske lidelser på flere nivåer.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim har psykologspesialist og forsker Håvard Kallestad ved NTNU, sammen med flere kollegaer, undersøkt hva som skjer når man endrer lysmiljøet på en akuttpsykiatrisk avdeling. Dette har de gjort ved å stenge blått lys ute fra avdelingslokalene på kvelds- og nattestid. Resultatene viser at pasientene som oppholdt seg i avdelingen med spesialtilpasset belysning, opplevde større bedring i løpet av innleggelsen, og viste mindre aggressiv atferd enn pasienter som var innlagt på avdelingen med vanlig sykehusbelysning.

– Vi har jobbet med planleggingen av dette de siste ti årene, forteller Kallestad. – Det er ikke så ofte man får mulighet til å lage et helt nytt bygg til psykisk helsevern. Da vi først fikk muligheten, var vi derfor opptatt av at det skulle være mer enn bare et pent nytt bygg. Vi ønsket å se fremover, og å undersøke om vi gjennom bruk av teknologi kan bygge sykehus på en smartere måte i fremtiden.

De ønsket med andre ord å se på hvorvidt de kunne få huset og rommene til å bli en aktiv del av behandlingen.

Søvn og døgnrytmer i psykiatrien

Bakgrunnen for prosjektet var en observasjon mange som arbeider i psykisk helsevern kjenner seg igjen i.

– Veldig stor andel av pasientene som legges inn på psykiatrisk akuttpost har store søvnvansker. Samtidig vet vi at aggressiv atferd er en utfordring både for pasienter og ansatte. Derfor ønsket vi å undersøke om lys kunne være en del av løsningen, sier Kallestad.

Lys er kroppens viktigste signal for å regulere døgnrytmen. I netthinnen finnes celler som sørger for at vi kan se, men vi finner også spesialiserte nerveceller som registrerer lys og sender signaler til hjernen om hvorvidt det er dag eller natt.

– Disse cellene er spesielt følsomme for blått lys. Når de blir truffet av disse blå lysfrekvensene får hjernen beskjed om at det er dag og at kroppen dermed må opprettholde funksjonene som er nødvendige for at vi skal holde oss våkne. Når vi utsettes for blått lys på kvelden får kroppen feilaktig beskjed om at det fortsatt er dag, så på et tidspunkt trenger vi at dermed at dette signalet skrus av slik at kroppen kan gå inn i nattmodus forklarer han.

Gjenskapte kvelden ved ekvator

Forskerne utformet derfor den nye avdelingen slik at halvparten av sengene lå i en avdeling der det blå lyset ble fjernet på kveldstid, gjennom lyssetting og filter på vinduer og skjermer. Den andre halvparten hadde vanlig sykehusbelysning.

Fra klokken 19 om kvelden til klokken 07 om morgenen ble de blå bølgelengdene filtrert bort. Lyset ble ikke mørkere, men fikk en annen sammensetning.

– Vi gjenskapte i praksis deler av lysbetingelsene man finner ved ekvator. Hjernen oppfatter det som mørkt, samtidig som man fortsatt ser helt fint, sier Kallestad.

Han understreker at pasientene ellers fikk nøyaktig samme behandling.

– Det eneste vi endret var lysfrekvensene. Alt annet var likt.

Nær 500 pasienter deltok

Studien omfattet 476 pasienter som ble tilfeldig fordelt mellom de to avdelingene. Dette var pasienter som ble akutt innlagt med blant annet psykose, alvorlig depresjon, rusutløste episoder og uttalt suicidalitet. Forskerne ønsket at studien skulle ligne mest mulig på den kliniske virkeligheten.

– Målet var å gjøre studien så praksisnær som mulig, så vi ekskluderte svært få av pasientene som faktisk kommer til en akuttpsykiatrisk avdeling. Totalt hadde vi 125 ulike diagnoser representert i materialet.

Resultatene viste at pasientene som oppholdt seg i avdelingen med kveldsbelysning uten lysfrekvensene til blått lys, hadde større klinisk bedring under innleggelsen og mindre aggressiv atferd enn kontrollgruppen. Samtidig fant forskerne ingen negative effekter av tiltaket for noen av deltakerne.

– Det løser selvfølgelig ikke alle problemer, men vi ser en tydelig effekt, og det på en pasientgruppe med medianinnleggelse på bare 3,75 dager. Det tyder på at tiltaket virker raskt og det er svært lite ressurskrevende når det først er installert, sier Kallestad.

Mer enn bare estetikk

Forskergruppen arbeider nå videre med å undersøke hvordan lysmiljøet påvirker søvnen i seg selv. For Kallestad handler prosjektet om noe større enn én enkelt avdeling.

– Lys har to kvaliteter. Vi tenker ofte på den estetiske siden, hvordan et rom ser ut. Men lys har også en viktig fysiologisk funksjon. Netthinnen er faktisk en del av sentralnervesystemet, og den eneste delen av hjernen vi kan stimulere direkte.

Han mener helsevesenet fortsatt har mye å lære om hvordan lys kan brukes som en del av behandlingen.

– Vi har ikke utnyttet potensialet i dette godt nok ennå. Når vi bygger fremtidens sykehus, bør vi tenke på hvordan omgivelsene kan støtte behandlingen, ikke bare hvordan de ser ut.

Også relevant utenfor sykehuset

Selv om studien er gjennomført i en psykiatrisk akuttavdeling, mener Kallestad at kunnskapen også er relevant for andre deler av helsevesenet, der pasienter oppholder seg over lengre tid.

– Det er egentlig ingen grunn til å tro at dette bare gjelder vår avdeling. Vi har bare så vidt begynt å utforske hvordan lys kan brukes som en del av behandling, påpeker Kallestad. Hvis du har lyst til å lese mer om studien Kallestad og kollegaer utførte, kan du lese om studien som ble omtalt i The Guardian her.