Angstlidelser
En angstlidelse er en psykisk lidelse preget av angst eller frykt.
Noen angstlidelser er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner (fobisk angst), andre med å bli kritisk vurdert av andre mennesker (sosial angst) eller med å bli syk (helseangst). Angstlidelsen kan preges av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet (generalisert angst). Angst kan også komme som plutselige anfall med sterke kroppslige reaksjoner (panikkangst).
Angstlidelser er svært utbredt. Resultatene fra befolkningsundersøkelser i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe, men et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet.
Les mer om angstlidelser
Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unnvikelsesatferd, hvor man unngår steder og situasjoner som man tror vil fremkalle angsten. Unnvikelsen er en årsak til at angsten opprettholdes, og det største hinderet for å fungere i hverdagen. Du kan lese mer om ulike typer angstlidelser her:
Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse preges ved at man er mye engstelig, bekymrer seg konstant for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs.
Helseangst
Hypokondri, eller overdreven helseangst, kan opptre i alle aldersgrupper og er like vanlig hos menn som hos kvinner.
Panikklidelse og agorafobi
Panikklidelse preges av plutselige anfall av intens følelse av frykt og med et sterkt kroppslig ubehag.
Posttraumatisk stresslidelse
Posttraumatisk stresslidelse oppstår som en reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk vond.
Sosial angstlidelse
Personer som har sosial angstlidelse, frykter situasjoner hvor de risikerer å bli utsatt for andre menneskers kritiske blikk.
Spesifikke fobier
Fobi er en ekstrem frykt som ikke står i forhold til situasjonen, og er forbundet med et sterkt ønske om å unngå eller flykte fra den.
Tvangslidelse
Tvangslidelse kalles også OCD og preges av tilbakevendende ubehagelig tanker og / eller tvangshandlinger.
Angstens kjennetegn
Aktiveringen som skjer i kroppen når vi har angst er i utgangspunktet en normal oppbygging av energi. Angstlidelse er når angsten blir så sterk og hyppig at den hemmer fungering i hverdagen. Angst kjennetegnes ved:
Kroppsreaksjoner: Høyere puls, hjertebank, anspenthet, skjelving, svette og rask pust. Et angstanfall kan være ledsaget av svimmelhet, prikking for øynene, kvalme, uvirkelighetsfølelse, nummenhet og smerter i brystet. Alt dette er ufarlige, men skremmende reaksjoner.
Tankemønstre: Det er en sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tanker kan skape angst, føre til at angsten øker og bidra til å holde den ved like. En strøm av bekymringstanker kan opprettholde stress i kroppen og en følelse av fare og av ikke å ha kontroll. Katastrofetanker er skremmende tanker om ikke å mestre en situasjon eller at det er noe alvorlig galt med kroppen, for eksempel “Jeg besvimer!” eller “Jeg dummer meg ut!”.
Handlinger: Vi vil ofte knytte sterk angst til situasjonen vi er i når angsten kommer. Den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen. Eksempler er å sitte ytterst ved døren på et møte, unngå blikkontakt, ikke snakke i forsamlinger eller utvikle spesielle ritualer eller tvangstanker. Alt dette bidrar til å holde angsten ved like.
Er du pårørende til noen som har en angstlidelse?
Utbredt problem
Angstlidelser er svært utbredt. Resultatene om utbredelse av angstlidelser fra de største og mest anerkjente befolkningsundersøkelsene i Norge, Europa for øvrig og USA spriker noe. Et samlet bilde tyder på at hver fjerde til femte person i befolkningen opplever en angstlidelse i løpet av livet, mens mer enn hver tiende person til enhver tid har en angstlidelse.
Behandling
Eksponeringsbehandling er trening i å møte fryktede situasjoner på planmessig og systematisk måte. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring.
Kognitiv atferdsterapi er en godt dokumentert tilnærming som forener eksponeringsterapi og samtaleterapi. Terapeut og pasient samarbeider om å bryte uhensiktsmessige tankemønstre og å trene på å gå inn i skremmende situasjoner. Tilnærmingen kan også brukes som selvhjelp.
Medikamentell behandling kan gi gode resultater på kort tid. En ulempe når slik behandling gis alene er at unngåelsesatferden som er med å opprettholde angsten, som regel ikke endres. Medikamenter i form av benzodiazepiner gir bivirkninger, risiko for avhengighet og fare for tilbakefall etter avsluttet behandling.
Videobasert selvhjelp
Med støtte fra Stiftelsen Dam har psykolog Magnus Nordmo laget et selvhjelpskurs basert på kognitiv atferdsterapi for mestring av sosial angst. Han har også laget selvhjelpsprogrammet Videobasert selvhjelp ved panikklidelse.
Det anbefales å se alle videoene i disse kursene i rekkefølge, for du finner grunnleggende informasjon i de første filmene.
Jobbrettede tiltak
Deltakelse i arbeidslivet gir hverdagen innhold og struktur og mindre rom for passivitet, bekymring og grubling. Langvarig sykmelding kan derfor være uheldig både ved angstlidelser og depresjon.
Kulturtilpasset behandling
Norge er et flerkulturelt samfunn, og informasjon og helsehjelpen skal være tilpasset pasientens kulturelle bakgrunn. Der det er praktisk gjennomførbart, skal alle tjenester kunne tilby skriftlig materiale på pasientens eget språk.
Under er lenker til informasjon om angstlidelser på ulike språk, utarbeidet av Helsedirektoratet.