Hjelp ved helseangst

Det er helt normalt og nødvendig å ha en viss grad av bekymring for helsen. Målet med behandlingen er derfor ikke å bli helt angstfri, men å få helseangsten ned på et normalt nivå som ikke går ut over funksjon og livskvalitet.

Årsaken til økt helseangst kan være at det er blitt spesielt viktig ikke å dø nå, for eksempel fordi man har ansvar for små barn. Problemet er imidlertid at døden og hvilke sykdommer vi kommer til å få, lang på vei er utenfor vår kontroll. Det eneste vi virkelig kan kontrollere, er våre egne holdninger og handlinger. Derfor blir dette et viktig tema i terapien. Terapeuten kommer til å drøfte med deg hva som er motoren i helseangsten din, og hvilke holdninger du har til døden, til livets usikkerhet og til subjektive helseplager. Det er helt i orden at du vil ha kontroll i livet ditt, men det er viktig at du holder deg til ting som faktisk er kontrollerbare. Hvis ikke vil du bruke tid og krefter på kontrollforsøk som du ikke får utbytte av.

Målet med kognitiv atferdsterapi er at du i stedet for å bruke mye energi på ikke å dø heller skal bruke energien på å leve. For å nå dette målet vil du få oppgaver, for eksempel øvelser som går ut på å kartlegge og reflektere over dine egne holdninger, som du så enten kan beholde eller forkaste som uhensiktsmessige.

De fleste blir friske

Kognitiv atferdsterapi har vist gode resultater ved overdreven helseangst i flere kontrollerte studier.

Heldigvis kan de fleste som har hypokondri, bli helt friske og få en normal helseangst. Det forutsetter at du er villig til å tenke deg om, velge nye holdninger og slutte med eventuell unngåelsesatferd eller sikringshandlinger, som ikke virker. Det kan i begynnelsen virke skremmende, men i det lange løp er det frigjørende. Da behøver du ikke lenger å gjøre unntak til hovedregel eller å tolke fysiske symptomer på verst mulig måte, men kun å reagere på det du skal reagere på.

Som pasient må du selv gjøre jobben med endring, men terapeuten vil være som en trener som gir deg konkrete oppgaver som kan gjøre deg bedre rustet til å oppnå de resultatene i livet som du ønsker.

Tiltak mot overdreven bekymring

Helseangst har likhetstrekk med generalisert angstlidelse, og noen har begge deler. Generalisert angstlidelse kjennetegnes ved at man er mye engstelig, man bekymrer seg konstant for vonde ting som kan hende, og er urolig og rastløs. Det er gjerne ting eller hendelser i dagliglivet som blir gjenstand for overdreven angst, og ofte kan det dreie seg om bekymringer om egen helse. Det betyr at tiltakene for bekymring som anbefales ved generalisert angstlidelse, også kan være nyttige for deg som har helseangst. I informasjonsskrivet Kontroll over vedvarende og overdreven bekymring (PDF) finner du forslag til konkrete tiltak.

Som nevnt har mange med helseangst også depresjon. Depressiv grubling kommer da i tillegg til bekymringstankene om egen helse. I informasjonsskrivet Kontroll over kvernetanker og depressiv grubling (PDF) får du råd om tiltak ved slike energitappende tankemønstre. Mentale strategier for grubling, bekymring og helseangst følger i stor grad de samme prinsippene.

Unngåelse og sikringsstrategier opprettholder angst

Hverdagen til personer med ulike angstlidelser, inklusive helseangst, preges av at de ofte tyr til unngåelsesatferd, det vi kaller sikringsstrategier. Slike strategier er rettet mot å unngå vanskelige situasjoner eller skaffe seg retrettmuligheter. De kan gjøre situasjonen noe lettere på kort sikt, men opprettholder og forsterker angsten på lengre sikt. Et eksempel er å sjekke kroppen sin for tegn på sykdom eller surfe mye på nettet for å lese seg opp på symptomer på sykdom. Et annet eksempel er å prøve å unngå alt som har med sykdom og død å gjøre, for eksempel å lese dødsannonser.

I behandling av angst er et viktig prinsipp at man skal legge til side all sikringsatferd, og at man skal «unngå å unngå». Slike øvelser legges gjerne opp som atferdseksperimenter, der man får testet gyldigheten av sine fryktsomme forventninger og katastrofetanker.

Systematisk angsttrening

Det er gode resultater av angsttrening der man får korrigert katastrofetanker. På en systematisk måte eksponerer man seg for skremmende situasjoner eller kroppsreaksjoner uten unngåelse eller bruk av sikringsstrategier.

Angst er ikke farlig, men det kan føles farlig. Det er jo nettopp poenget med angsten, den skal skremme oss. Men ved angstlidelser er det bare «falsk alarm».

Angst er som en magnet på katastrofetanker, for eksempel «Jeg er alvorlig syk» eller «Jeg mister kontrollen!». Slike skremmende tanker fører gjerne til økt redsel, økte kroppslige symptomer og panikkfølelse, som igjen gjør at katastrofetankene kommer oftere. Det blir en ond sirkel.

Det sentrale er å møte det som skremmer deg, på en planmessig måte. Du kjemper ikke mot angsten, men aksepterer at den kommer, og retter oppmerksomheten mot oppgavene i situasjonen, det vil si det du har satt deg fore å gjøre. Gjennom angsttrening lærer du at du kan håndtere angst, og at angst ikke er farlig. Dessuten lærer du at du kan gjennomføre det du ønsker å gjøre i situasjonen, selv om du har angst.

Nyttig informasjonshefte

Folkehelseinstituttet har utgitt et hefte, «Livet med hypokondri», bygget på erfaringer fra personer som selv har hatt overdreven helseangst.