Depresjon

En rekke studier har dokumentert gode resultater for mange pasienter av kognitiv atferdsterapi for depresjon. Målet med behandlingen er å lære å ta i bruk verktøy som kan bidra til bedring, både av symptomer og funksjon, noe som i sin tur kan bidra til bedre livskvalitet.

Depresjon – behandling og verktøy

Personer med depresjon er en høyst mangfoldig gruppe, og ulike pasienter har utbytte av ulike tiltak. Derfor er det viktig at du som terapeut har en rekke terapeutiske verktøy til disposisjon. Da kan du skreddersy behandlingen, det som kalles «persontilpasset behandling».

Undersøk hva pasienten tidligere har prøvd ut av behandling og tiltak, og hva resultatet har vært. Spør dessuten om hvilke tiltak pasienten har mest tro på nå.

En vurdering er om pasienten kan ha utbytte av medikamentell behandling. En annen vurdering er hvilke terapeutiske tiltak som bør prioriteres. Det kan være tiltak for økt aktivisering og mindre passivitet og isolasjon; reduksjon av grubling og bekymring; bistand til problem- og konfliktløsning; styrket evne til konsentrasjon og hukommelse; og økt selvfølelse og kapasitet for egenomsorg.

I tillegg kommer valg av tiltak for eventuelle samtidige lidelser, som angstlidelser, søvnproblemer og rusmiddelproblemer. Som terapeut gjør du disse valgene i samarbeid med pasienten på bakgrunn av dennes erfaringer og preferanser.

Forståelse og bekreftelse

Kvaliteten på samarbeidet mellom pasienten og deg som terapeut er av stor betydning for utfallet. Pasienten skal oppleve at du har forståelse for problemene, noe som innebærer at du for eksempel aksepterer at pasienten virkelig tror på sitt negative selvbilde og sin pessimisme. Hvis du i starten argumenterer for det motsatte, vil dine argumenter neppe ha særlig innvirkning på et tankesystem som tross alt gir struktur og mening til pasientens verden, selv om den er mørk og trist.

Et menneske som kjenner maktesløshet og håpløshet, kan lett oppleve at andres oppmuntring og råd er et uttrykk for at problemene undervurderes, og kan reagere med resignasjon eller sinne. Pasienten opplever at håpløsheten er bygget på reelle erfaringer. Samtidig er det viktig at du tydelig formidler håp. Det er god hjelp å få ved depresjon, slik at man kan bli frisk.

Det er ofte nyttig at du har en aktiv og strukturerende stil, fordi det gir mindre rom for negative tolkninger. Her må du ikke undervurdere konsentrasjonsproblemene, og heller ikke følsomheten for avvisning som er forbundet med depresjon.

Prøv å få til en lettelse i symptomene så tidlig som mulig. Bedring i stemningsleie allerede etter første time er forbundet med bedre resultater på lengre sikt (Busch mfl., 2006)¹.

Legg vekt på pasientens ressurser

Det er viktig i samtalen med pasienten å se og anerkjenne følelser av maktesløshet og håpløshet forbundet med depresjon. Selv de sterkeste av oss kan bli tvunget i kne av depresjon. Samtidig er en sentral del av behandlingen å rette søkelyset mot pasientens sterke sider, der du bygger på pasientens ressurser og retter blikket mot fremtiden. Viktige mål i terapien er å inngi håp og å styrke pasientens pågangsmot og standhaftighet.

Personer med langvarig depresjon kan ha svært negative oppfatninger om seg selv og verden. Disse oppfatningene får stadig næring gjennom depresjonen. Som terapeut kan du stille deg empatisk forstående til at pasienten har disse oppfatningene. De kan for eksempel være bygget på vonde erfaringer i barndom og oppvekst.

Samtidig utarbeider dere en oversikt over positive kvaliteter ved pasienten og givende hendelser i pasientens liv før og nå. Viktige spørsmål her er:

• Hva er dine sterke sider?
• Hva vil andre trekke frem som dine beste egenskaper?
• Når du har overkommet problemer før, hva gjorde du da?
• Hvilke sider av deg viste seg da å være viktige?
• Hvem er dine nærmeste støttespillere?
• Har du en som du har tillit til, og som du kan betro deg til?

Mange kan ha nytte av å trene på å legge merke til positivt støttende informasjon i hverdagen som kan nyansere de negative oppfatningene. Målet er å motvirke fordommer pasientene har mot seg selv, og å styrke evnen til også å registrere positive kvaliteter og begivenheter.

Evaluer behandlingen regelmessig

Følg med på om behandlingen hjelper, gjerne ved bruk av kartleggingsskjemaer som PHQ-9 (se terapeutiske hjelpemidler til høyre). En fordel med dette skjemaet er at det inneholder et spørsmål om selvmordstanker. Opp mot halvparten av deprimerte pasienter kan ha slike tanker (Hawton mfl., 2013²).

I terapeutiske hjelpemidler finner du et spørreskjema for depresjon hos eldre. Skalaen er et screeningsinstrument med spørsmål som pasienten fyller ut selv, men den kan med fordel også brukes som intervju.

Arbeidsrettede tiltak

Pasienten kan ha behov for jobbrettede tiltak, for å motvirke langvarig sykmelding og vende tilbake til arbeidslivet. Her finner du en veileder i jobbfokusert terapi ved vanlige psykiske plager.

Tiltak for deprimerte foreldre

Depresjon kan svekke foreldrefunksjonen. Spør derfor om barnas situasjon, om hva barna har fått vite om mors eller fars depresjon, og om pasienten er bekymret for barna. Her finner du en veileder for helsepersonell om samtaler med deprimerte foreldre om barnas situasjon og behov. Veilederen gir også råd om hvordan du kan legge til rette for gode samtaler med pasientens partner.

God dokumentasjon

En gjennomgang av 91 randomiserte kontrollerte studier fant at kognitiv atferdsterapi førte til en mer omfattende reduksjon i depressive symptomer enn behandling som vanlig (López-López mfl., 2019³). Noen har utbytte av kombinert behandling med antidepressiver og kognitiv atferdsterapi. Det gjelder spesielt de som har alvorlig eller langvarig depresjon (de Maat mfl., 2007⁴).

Kognitiv atferdsterapi synes å ha en vedvarende effekt som reduserer risikoen for tilbakefall (Zhang mfl., 2018⁵). Likevel er det vanlig med tilbakefall også etter et fullført behandlingsløp med kognitiv atferdsterapi? (Wojnarowski mfl., 2019⁶). Tiltak for å forebygge nye episoder med depresjon skal derfor være en del av behandlingen.