Etter flere år med utdanning i kognitiv atferdsterapi for helsesykepleiere, tar NFKT nå neste steg. Nå er den første piloten på en egen veiledningsordning for helsesykepleiere godt i gang. Målet er å gi deltakerne faglig påfyll, støtte og hjelp til å holde metodikken levende i en travel arbeidshverdag.
– Det er lett å falle tilbake i gamle vaner etter endt utdanning, særlig når man ofte jobber alene, sier Grethe Cederkvist, virksomhetsleder forebyggende helsetjenester, barn og unge i Færder kommune, styremedlem i NFKT og en av ildsjelene bak både utdanningen og den nye veiledningsordningen.
NFKT har over flere år bygget opp både utdanning og veiledningsordning innen Rask psykisk helsehjelp (RPH). Etter hvert ble det tydelig at også helsesykepleierne ønsket et lignende tilbud.
– Behovet kom veldig tydelig fra helsesykepleierne selv. Mange opplevde stor nytte av utdanningen, men savnet videre oppfølging og et faglig fellesskap etterpå, forteller Cederkvist.
Bygger videre på RPH-modellen
Pilotprosjektet startet opp i år og består av 12 deltakere fordelt på tre små veiledningsgrupper. Deltakerne kommer fra ulike kull i utdanningen KAT for helsesykepleiere.
Veilederne er Barbro Fedøy, Kirsten Torbjørnsen og Stine Harstad. Opplegget startet med et digitalt oppstartswebinar i februar, der Peter Prescott holdt innlegg om atferdsendring og deltakerne fikk en innføring i strukturen for året. Deretter følger seks digitale gruppeveiledninger på 90 minutter hver, før året avsluttes med en fysisk boostersamling 19. november.
– Vi ønsket å lage noe som både gir kontinuitet og faglig utvikling over tid, sier Fedøy. – Det handler ikke bare om å lære en metode, men om å holde den levende i praksis.
Boostersamlingen skal etter planen bli en fast møteplass fremover.
– Helsesykepleiere har gjerne få arenaer for faglig påfyll. Derfor ønsker vi å skape et sted der de både kan få ny kunnskap og møte andre som jobber på samme måte, sier Torbjørnsen.
Sultefôret på faglig input
Veilederne beskriver deltakerne som svært motiverte og engasjerte.
– Så langt har alle har møtt opp på alle veiledningene, sier Harstad. – Det er en veldig fremoverlent gjeng som virkelig ønsker å bli gode til å bruke kognitiv atferdsterapi.
Hun opplever også at de små gruppene gjør det mulig å jobbe mer målrettet.
– Vi får mye ut av den korte tiden fordi deltakerne er godt forberedt og kommer med konkrete problemstillinger. Det blir veldig spisset og nyttig.
Cederkvist mener satsningen treffer et tydelig behov i skolehelsetjenesten.
– Helsesykepleiere er ikke vant til å få så mye strukturert faglig oppfølging. Mange sier at de har savnet en tydelig metodikk for samtalene sine, og at det er nettopp det de får gjennom utdanningen, men så kommer tiden etterpå der det kan være vanskelig å følge opp arbeidsmetodikken fordi de blir sittende alene. De har krav på seg om å jobbe målrettet, men uten denne utdanningen og nå med påfølgende veiledning, har de ikke nødvendigvis hatt en konkret behandlingsmodell å jobbe etter. Derfor opplever mange at kognitiv atferdsterapi passer veldig godt inn i måten de allerede tenker og jobber på.
Struktur og trygghet
For veilederne har det også vært viktig å skape en tydelig struktur for selve veiledningen.
– Vi har laget en kjøreplan for oss som veiledere, forteller Torbjørnsen. – Selv om vi er forskjellige personer, ønsker vi at deltakerne skal oppleve en helhetlig prosess gjennom året.
Hvert år skal ha et overordnet tema, og i piloten er ferdighetstrening valgt som hovedfokus.
– Det gjør at vi ikke bare tar ting på sparket, men sikrer at viktige temaer blir jobbet med på en systematisk måte, sier Torbjørnsen.
Veiledningsordningen er åpen for helsesykepleiere som har tatt utdanning i kognitiv atferdsterapi, enten gjennom NFKTs egen utdanning for helsesykepleiere eller andre KAT-utdanninger. Tanken er at deltakerne skal kunne melde seg på år for år og bruke ordningen som et løpende faglig fellesskap.
Forebygging i praksis
Veilederne peker også på at kompetansen helsesykepleierne får, kan ha stor betydning i det forebyggende arbeidet med barn og unge.
– Bare det at helsesykepleiere blir trygge på å jobbe med eksponering, er et viktig forebyggende tiltak, sier Fedøy. – De møter barn og unge tidlig, ofte før problemene har blitt veldig store. Da kan disse verktøyene gjøre en stor forskjell.
Satsningen, med både denne spesialiserte utdanningen og veiledningsordningen, passer også godt inn i NFKTs økte fokus på barn og unge-feltet.
– Helsesykepleierne har allerede masse erfaring med å møte barn og ungdom. Når de i tillegg får en tydelig metode og struktur å jobbe ut fra, ser vi at de raskt tar dette i bruk i praksis, sier Harstad.
