Hjelp ved depresjon

Både psykoterapi og medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt.

Depresjon kan føles overveldende, men det finnes hjelp. Både psykoterapi og behandling med antidepressiver kan hjelpe. Å være fysisk aktiv har også vist seg å være positivt.

Tiltak ved lettere depresjon

Medikamentell behandling med antidepressiver skal som hovedregel ikke være førstevalget ved behandling av mild depresjon. Helsevesenet skal normalt først tilby rådgivning og psykologiske tiltak, blant annet hjelp til problemløsning og stresshåndtering.

Viktige tiltak er å unngå sosial isolasjon og øke mengden aktiviteter i hverdagen som kan gi en følelse av mestring og tilfredsstillelse. Dessuten er det viktig med råd om håndtering av angst og søvnproblemer, hvordan man kan begrense depressiv grubling og selvkritikk, og ved behov oppfordring til å redusere inntak av rusmidler. Misbruk av alkohol kan nemlig forverre en depresjon.

Behandlingsalliansen

Sannsynligheten for et godt behandlingsresultat øker hvis du som pasient oppfatter din behandler som forståelsesfull, respektfull og engasjert, og som et medmenneske som formidler trygghet og håp.

Behandling preget av et aktivt samarbeid mot mest mulig klare mål fungerer best. Som pasient er du ikke en passiv mottaker, men tvert om en viktig bidragsyter i behandlingen. Derfor er ditt engasjement, og også den støtten du mottar i nærmiljøet ditt, viktig for et positivt resultat. Støtte fra familie, venner og arbeidskolleger kan ha en avgjørende betydning. Helsepersonell skal søke å stimulere til egeninnsats fra pasientens side, for eksempel ved at pasienten gjør ulike oppgaver mellom timene.

Kognitiv atferdsterapi som behandling

Hjelp til problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser er viktige mål i kognitiv atferdsterapi. Man er opptatt av å påvirke de negative tankemønstrene som følger med depresjonen, og å snu onde sirkler som opprettholder depresjonen. Da må man først kartlegge de vanskelige situasjonene, og så – i et samarbeid mellom pasienten og behandleren – komme frem til tiltak som kan være til hjelp. Viktig temaer i samtalene er årsakene til depresjon, utforsking av hemmende tankemønstre, muligheter for økt positiv sosial kontakt og forebygging av tilbakefall. Dessuten gis det råd om hvordan man kan begrense tiden som brukes til hemmende bekymring, depressiv grubling og selvkritikk, og åpne mer opp for egenomsorg, konstruktiv egenstøtte og støtte fra omgivelsene.

Du kan lese mer om metoder for å snu negative tankemønstre i notatet Mestring av depressiv tenkning (PDF), og om tiltak for ikke å la kvernetanker blokkere muligheten for problemløsning i notatene Kontroll over kvernetanker og depressiv grubling (PDF) og Kontroll over vedvarende og overdreven bekymring (PDF).

Aktiviteter som gir energi

En viktig del av kognitiv atferdsterapi er systematisk hjelp til problemløsning i ulike trinn, som å beskrive problemet, finne alternative løsninger, prioritering og gjennomføring av tiltak, og evaluering av resultatet. Tilsvarende gjelder rådgivning om vansker og dilemmaer i hverdagen din.

Du kan ha utbytte av å øke antallet gjøremål i hverdagen, og da spesielt aktiviteter som kan gi en følelse av mestring og tilfredsstillelse samt mer positivt sosialt samvær.

Regelmessig fysisk aktivitet har gunstig og direkte innvirkning på depresjon, både mentalt og kroppslig.

Tiltak ved søvnproblemer

Ved depresjon kan det være viktig med gode råd om håndtering av søvnproblemer. Problemene kan vare ved etter depresjonen, og kan i seg selv bli en risiko for depresjon. For langvarige søvnvansker anbefaler helsemyndighetene kognitiv atferdsterapi.

Forebygging av tilbakefall

Mange som har vært deprimert, vil senere oppleve en eller flere nye episoder med depresjon. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Bearbeiding av vonde erfaringer

Det kan være at man bærer på vonde erfaringer fra barndom og oppvekst som det kan være godt å få snakket om i terapeutiske samtaler. Dessuten kan depresjonen i seg selv være et viktig signal om at det kan være nødvendig å endre livsførsel eller tenkemåter, for eksempel ved at man i større grad skal ta hensyn til egne behov. På den måten kan en psykisk lidelse ofte innebære en mulighet for personlig innsikt og utvikling.

Jobbrettede tiltak

I kombinasjon med behandling kan du ha behov for tiltak for å holde deg i eller vende tilbake til jobben din. Sykmelding, med vekt på fravær og hvile, er et vanlig tiltak ved sykdom. Ved depresjon og angstlidelser er nærvær og aktivitet gjerne viktig, fordi det gir hverdagen form og struktur, og med mindre rom for passivitet, ensomhet og depressiv grubling. Tilrettelegging av arbeidsoppgavene dine, eventuelt kombinert med gradert sykmelding, kan være til god hjelp.

Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for at man vender tilbake til arbeidet. Samarbeid mellom helsevesen og arbeidssted, og ofte også Nav, kan bidra til å gjøre fraværet så kort som mulig.

Kurs i mestring av depresjon

Det finnes kurs i å mestre en depresjon. Dette er tilbud med spesielt utdannede kursholdere, i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.