Kognitiv atferdsterapi
Kognitiv atferdsterapi er en etterspurt terapiform. Mange synes at tilnærmingen er en fornuftig og jordnær måte å jobbe med helseproblemer på. Dessuten har forskning gjennom studier dokumentert at kognitiv atferdsterapi har hjulpet mange. Det er utviklet tilnærminger som er tilrettelagt for en rekke pasientgrupper med ulike former for psykiske lidelser og somatisk sykdom, både hos barn, unge og voksne.
Kognitiv atferdsterapi har form både av individual-, familie-, gruppe- og miljøterapi. Den er bygget på kognitiv og læringspsykologisk teori, og på psykologisk og psykiatrisk forskning på terapeutiske metoder og prosesser.
Kognitiv atferdsterapi, som også kalles kognitiv terapi, retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.
Det finnes en rekke ulike former for kognitiv atferdsterapi som er lagt til rette for ulike typer av vansker. Eksempler er depresjon og angstlidelser. Det finnes kognitiv atferdsterapi for rusmiddelproblemer, sinneproblemer, psykoselidelser, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, kroniske smerter og vedvarende utmattelse. Det samme gjelder for psykiske helseproblemer som skyldes traumer og mishandling, for eksempel posttraumatisk stresslidelse og svekket selvfølelse.
Kognitiv atferdsterapi er et viktig supplement i behandling av somatisk sykdom, for eksempel ved kreftsykdom, revmatisk sykdom, multippel sklerose, hjerte- karlidelser og diabetes. Viktige elementer her er informasjon om sykdom og mestring, tiltak for å styrke etterlevelse av medisinsk behandling, hjelp ved langvarige smerter og utmattelse, og forebygging av psykiske plager i kjølvannet av sykdom.
Dessuten anvendes kognitive atferdsterapeutiske metoder i idrettspsykologien for å fremme prestasjoner og som del av stressmestring i arbeidslivet.
Et sentralt mål i kognitiv atferdsterapi er hjelp til selvhjelp, der pasienten lærer å bli sin egen terapeut. Tilnærmingen har også form av veiledet selvhjelp, med selvhjelpslitteratur og nettbaserte selvhjelpsprogrammer. Du finner mye slikt selvhjelpsmateriell på denne hjemmesiden.
Kognitiv atferdsterapi er den psykoterapeutiske tilnærmingen det er forsket mest systematisk på. Det har vært et uttalt mål for mye av forskningen at metodene som anvendes, skal ha dokumentert nytteverdi. Derfor fremheves ofte denne terapeutiske tilnærmingen i nasjonale behandlingsveiledere.
Kognitiv terapi er en godt dokumentert behandlingsmetode for psykiske lidelser. Dette er bakgrunnen for at kognitiv terapi ofte fremheves i nasjonale behandlingsveiledere, også her i Norge.
Kognitiv atferdsterapi er et paraplybegrep som dekker flere ulike terapeutiske metoder. Den europeiske organisasjonen for kognitive atferdsterapeuter heter European Association for Behavioral and Cognitive Therapies (EABCT).
Det er utviklet ulike supplerende former for kognitiv atferdsterapi, som dialektisk atferdsterapi, eksponeringsterapi, skjematerapi, metakognitiv terapi, «mindfulness»-basert kognitiv atferdsterapi, atferdsaktivering og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT).
Norsk forening for kognitiv atferdsterapi gir tilbud om videreutdanning i kognitiv terapi for personer med helse- og sosialfaglig bakgrunn. Det er også en medlemsorganisasjon for de som tar eller har tatt vår utdanning, eller utdanning ved de regionale kunnskapssentrene for barn og unges helse.