
Hva kjennetegner generalisert angstlidelse?
Over tid kan den stadige engstelsen ved generalisert angstlidelse bidra til en rekke kroppslige og nervøse plager, som søvnproblemer, rastløshet, spente og ømme muskler, smerter, tretthet, irritasjon, kalde og klamme hender, magetrøbbel og problemer med å svelge eller «klump i halsen».
Mange opplever en vedvarende kroppslig uro, og kan gå med en konstant følelse av å være i helspenn. Dessuten kan man i perioder plages av svimmelhet eller en følelse av uvirkelighet. Man kan frykte for å miste kontrollen over seg selv, miste forstanden, eller bli syk og dø. Noen har en rekke av disse plagene, andre har færre.
Andre samtidige lidelser
Mange personer med generalisert angstlidelse har også en annen psykisk lidelse. Det kan være en annen angstlidelse eller depresjon. Dessuten har mange søvnproblemer. Andre kan ha ulike fysiske plager, som irritabel tarm, langvarige smerter og utmattelse forbundet med sykdom, for eksempel revmatisk sykdom og diabetes.
Mange som har generalisert angstlidelse, er ellers fysisk friske, men er likevel bekymret for at de har en alvorlig fysisk sykdom, for eksempel kreft. Derfor oppsøker de gjerne mange leger og får gjort tester og undersøkelser, og det kan ta flere år før diagnosen generalisert angstlidelse blir stilt. Noen utvikler en form for angstlidelse som kalles helseangst, og som det finnes en egen behandling for.
Påtrengende bekymring – en angstlidelse
Dersom du har denne angstlidelsen, vil du trolig kunne svare bekreftende på følgende spørsmål: Blir du lett overveldet av bekymringer? Har du vært en som har vært bekymret mesteparten av livet ditt? Når du først begynner å bekymre deg, er det da vanskelig å slutte?
Bekymring kan i mange situasjoner være helt på sin plass, fordi det bidrar til at du er bedre forberedt på problemer du kan møte. Men når bekymringene dominerer hverdagen din, tar de for mye krefter, og de går på bekostning av det å leve. De fleste av oss har perioder av livet der bekymringene tar overhånd.
Hva som opprettholder bekymring
Ved generalisert angstlidelse opprettholdes bekymringene av en stadig gjentakende følelse av at verden er et farlig og utrygt sted, og man blir engstelig og på vakt. Dessuten kan bekymringsangsten opprettholdes av en manglende evne til å tolerere usikkerhet. Man kjenner sterk tvil, opplever denne tvilsfølelsen som svært ubehagelig, prøver å finne løsninger ved å tenke på hva som kan skje, og hva man da kan gjøre, men kommer ikke frem til svar som kan redusere tvilen og usikkerheten. Likevel fortsetter bekymringstankene å komme. De kan forsterkes av at man har positive holdninger til bekymring, en tro på at det er en måte å tenke på som til slutt kan gi svar, eller som i hvert fall viser at man bryr seg.
Opplevelse av ikke å ha kontroll over bekymringer
En viktig faktor ved bekymringen ved generalisert angstlidelse er at man opplever ikke å ha kontroll over bekymringene. Det er som at bekymringstankene lever sitt eget liv og ikke lar seg stoppe. Problemet forsterkes ved at man kan ha holdninger om at bekymring er skadelig for helsen, både fysisk og psykisk. Ofte vil man da prøve å skyve bort bekymringstankene ved å prøve å ikke tenke på dem. Slike forsøk på tankeundertrykking gjør dessverre bare vondt verre. Bekymringen melder seg igjen, ofte med fornyet styrke.
En viktig del av behandlingen i kognitiv atferdsterapi er å akseptere at bekymringstankene dukker opp fra tid til annen. De lar seg ikke stanse; slik er det med tanker. Dessuten trener man på å gi dem mindre oppmerksomhet: ikke gå i diskusjon med dem, bare la dem være til de blekner og går bort av seg selv. Slik opplever man etter hvert at man har større mulighet til å påvirke bekymringstankene enn det man tror og frykter.