Sosiale medier kan gi oss både inspirasjon, kunnskap og fellesskap. Men det kan også få oss til å føle oss nedtrykt, mislykket og alene. Psykologspesialist Ann Birgithe Solheim Eikhom mener det er viktig å forstå hva sosiale medier gjør med oss når vi konstant sammenligner oss med andre.
Sosiale medier kan være både bra og dårlig, sier kommunepsykolog Ann Birgithe Solheim Eikhom i Vennesla og Iveland kommuner. – De kan gi oss informasjon, inspirasjon og kontakt med andre mennesker. Men de har også blitt en arena der vi sammenligner oss med andre nesten hele tiden.
Hun peker på at det at vi sammenligner oss med andre i seg selv ikke er noe nytt. Det er en naturlig del av det å være menneske.
– Da jeg gikk på barneskolen, var det gjerne én person på skolen som var best til å trikse med fotball. I dag sammenligner barn og unge seg med mennesker fra hele verden. Uansett hva du er interessert i, finnes det noen som er blant de aller beste på akkurat det.
En naturlig menneskelig mekanisme
Ifølge Eikhom er sammenligning en viktig del av det å være menneske.
– Vi bruker sammenligning for å orientere oss. Trener jeg nok? Jobber jeg for mye? Er reaksjonene mine normale? Vi sammenligner oss med andre for å finne ut hvor vi står.
Psykologien beskriver gjerne tre former for sammenligning.
– Noen ganger sammenligner vi oss oppover, med mennesker som har fått til noe vi gjerne skulle fått til selv. Det kan være inspirerende og gi oss noe å strekke oss etter. Andre ganger sammenligner vi oss med mennesker som ligner mer på oss selv for å kalibrere oss. Og av og til sammenligner vi oss nedover. Det kan høres litt ubehagelig ut, men det kan faktisk hjelpe oss å kjenne på takknemlighet eller perspektiv når livet er vanskelig.
Problemet oppstår når én type sammenligning tar overhånd.
– Alt blir giftig i for store doser. Hvis vi hele tiden sammenligner oss oppover, kan vi fort bli sittende fast i tanker om hva vi burde, skulle eller må få til. Slike tanker møter jeg ofte på terapirommet.
Sammenligner oss med glansbilder
Eikhom mener sosiale medier skiller seg fra sammenligning i virkeligheten på en viktig måte.
– Hvis jeg har en venninne som løper maraton, ser jeg hele mennesket. Jeg ser også hva hun prioriterer bort for å få tid til treningen. Kanskje har hun mindre tid til andre ting som det å være sosial eller å ha et strøkent hus. På sosiale medier ser vi ofte bare den ene siden.
Hun mener vi lett kan begynne å tro at det vi ser representerer normalen.
– Vi ser det velstelte huset, den vellykkede karrieren, den perfekte ferien eller de veloppdragne barna. Selv om vi vet at dette bare er et lite utsnitt av virkeligheten, påvirker det oss likevel.
Hun kjenner igjen mekanismen hos seg selv.
– Jeg kan ta meg selv i å tenke at jeg burde hatt et mer ryddig hjem, laget mer mat fra bunnen av eller hatt bedre kontroll på alt rundt meg. Men samtidig vet jeg jo at et ekte liv innebærer rot, uforutsigbarhet og følelser. Det er helt normalt å ikke ha full kontroll hele tiden.
Frykten for å falle utenfor
At sammenligning påvirker oss så sterkt, handler også om noe grunnleggende menneskelig.
– Mye av drivkraften bak sammenligning er knyttet til tilhørighet. Gjennom store deler av menneskets historie har det vært avgjørende å høre til i gruppen. Frykten for å bli avvist eller falle utenfor sitter derfor dypt i oss.
Dette gjør også at sammenligning ikke bare er et spørsmål om fornuft.
– Vi kan ikke bare si til oss selv at vi skal slutte å bry oss. Kreftene bak er sterke. Derfor er det viktig å møte seg selv med forståelse når man merker at man blir påvirket.
Hva er viktig for deg?
I kognitiv atferdsterapi er man opptatt av både tankeinnhold og handlinger, og det tenker hun er nyttig i denne sammenheng.
– Vi kan spørre oss selv: Hva er det egentlig jeg fokuserer på? Hva bruker jeg tiden min på? Og ikke minst: Hva er viktig for meg, ikke for de jeg følger på sosiale medier?
Eikhom mener mange av utfordringene knyttet til sosiale medier handler om at vi mister kontakten med egne verdier.
– Hvis vi ikke vet hva vi selv ønsker å prioritere, blir det lett å begynne å jage etter andres mål. Da blir det vanskelig å navigere.
Hun oppfordrer derfor til å være mer bevisst på hvordan man bruker skjermtiden.
– Kanskje finnes det kontoer eller influensere som gjør deg mer motløs enn inspirert. Da kan det være lurt å slutte å følge dem. Spør deg selv hva du ønsker å bruke tiden din til. Vil du se på andre som rydder huset sitt, eller vil du heller rydde ditt eget?
Hele mennesket finnes utenfor skjermen
Eikhom understreker at løsningen sjelden er å logge helt av.
– De fleste av oss trenger digitale plattformer til informasjon, meldinger og organisering av hverdagen. Målet er ikke nødvendigvis å kutte ut alt, men å bli mer bevisst.
Hun mener at det å bruke tid sammen med vanlige mennesker i den virkelige verden er en viktig «motgift».
– Når vi møter mennesker ansikt til ansikt, ser vi hele bildet. Vi ser både hva de er veldig opptatt av, og hva de er mindre opptatt av. Det gjør det lettere å huske at ingen lever et perfekt liv.
Og kanskje er det nettopp det som er det viktigste å minne seg selv på.
– Når du sammenligner deg med noe på en skjerm, sammenligner du ofte hele ditt eget liv med en liten og nøye utvalgt bit av noen andres. Det er en sammenligning du er dømt til å tape.