En fireåring med angst og en 18-åring med den samme diagnosen kan trenge svært forskjellige tilnærminger. Når NFKT i januar starter en ny utdanning for leger og psykologer i kognitiv atferdsterapi med barn og unge, skal deltakerne derfor lære mer enn behandlingsmodeller. De skal også lære kunsten å tilpasse dem til barnet som sitter foran dem.
Den nye utdanningen Kognitiv atferdsterapi med barn og unge – for psykologer og leger, starter opp i januar 2027, med psykologspesialist og universitetslektor Veronica Lorentzen som kursleder.
Utdanningen bygger videre på en tilsvarende utdanning som psykologspesialist og styreleder i NFKT, Annelise Fredriksen, tidligere har hatt ved Universitetet i Tromsø. Nå har hun, sammen med psykologspesialist Kirsten Torbjørnsen og klinisk sosionom og kognitiv adferdsterapeut Barbro Fedøy, utarbeidet en ny studieplan for programmet. Alle tre har lang erfaring i å drive videreutdanning i KAT for barn og unge. Studieplanen er bygget opp etter samme modell som NFKTs utdanning for leger og psykologer, men med barn og unge i sentrum.
– Barnefeltet skiller seg på mange måter fra det å jobbe med voksne. En ni-åring og en 18-åring er helt forskjellige å jobbe med, selv om de har den samme angstdiagnosen, sier Lorentzen.
Terapeuten må også være pedagog
Å jobbe med barn og unge innebærer blant annet at terapeuten må ta hensyn til hvor barnet befinner seg utviklingsmessig. Foreldre og andre voksne rundt barnet spiller ofte en langt større rolle enn i behandling av voksne, og selve utredningen kan være mer sammensatt.
– Man må blant annet vurdere om det man ser er en del av normalutviklingen, om det er påvirket av miljøet rundt barnet, eller om vi faktisk snakker om en klinisk angstlidelse. Det gjør arbeidet komplekst.
Også måten terapeuten kommuniserer og arbeider på må tilpasses den enkelte.
– Skal vi jobbe visuelt, gjennom lek, verbalt eller på andre måter? Som terapeut må man også være pedagog når man jobber med barn. Man trenger en mye større metodisk bredde enn bare det verbale, sier Lorentzen.
Motivasjon er et annet område der arbeid med barn og voksne ofte skiller lag. En voksen oppsøker gjerne behandling fordi vedkommende selv ønsker hjelp. Barn og unge kan derimot komme til terapi først og fremst fordi foreldrene, skolen eller andre voksne mener at de trenger det.
– Da må vi også jobbe annerledes med motivasjon og være kreative for å få til et godt samarbeid.
Lorentzen mener forskjellene er såpass store at kompetansen man opparbeider seg på barnefeltet også gir et godt utgangspunkt dersom man senere skal jobbe med voksne.
– Har man lært å jobbe med kognitiv atferdsterapi med barn, er det lettere å senere gå over til voksenfeltet heller enn motsatt.
Fra angst og depresjon til skolefravær og søvn
Den nye utdanningen går over fire semestre og består av tolv samlinger. Til sammen omfatter den 248 timer, med 25 undervisningsdager, seks dager med ferdighetstrening og 80 timer gruppeveiledning.
Deltakerne får en grunnleggende innføring i kognitiv atferdsterapi for barn og unge, før utdanningen går nærmere inn på utredning og behandling av en rekke ulike problemområder. Angstlidelser og depresjon har fått egne samlinger, men studieplanen omfatter også blant annet tvangslidelse, nevroutviklingsforstyrrelser, bekymringsfullt skolefravær, søvnvansker, skadelig bruk av rusmidler, lav selvfølelse, spiseforstyrrelser, posttraumatisk stresslidelse, utagering og vold og personlighetsforankrede problemer.
– Vi går spesifikt inn på behandling av ulike lidelser og gir grundige verktøy både for utredning og behandling. Det er viktig å understreke at det å jobbe med kognitiv atferdsterapi er spesialistkunnskap. Dette er ikke bare generell terapeutkompetanse, men verktøy for målrettet behandling, sier Lorentzen.
Samtidig påpeker hun at utdanningen favner bredere enn klassisk kognitiv terapi. Under NFKTs KAT-paraply trekkes også blant annet metakognitiv terapi og andre atferdsorienterte tilnærminger inn der det er relevant.
– I Norge har vi tradisjon for å ha flere av disse metodene under samme paraply. I en del andre land er det langt tydeligere skiller mellom de forskjellige retningene. For oss er det sentrale at vi baserer oss på evidensbasert praksis.
Skal sitte i kroppen
Selv om deltakerne skal få et solid teoretisk og forskningsmessig fundament, er Lorentzen særlig opptatt av at utdanningen skal kunne brukes i terapirommet i praksis. Derfor er det satt av egne dager til ferdighetstrening, i tillegg til gruppeveiledningen som følger utdanningen.
– Vi vet at det å øve er viktig når vi skal lære nye ferdigheter. Det skal sitte i kroppen når deltakerne er ferdige. Målet er at kunnskapen skal være klinisk nyttig og kunne tas direkte i bruk i møte med pasientene.
Lorentzen trekker også frem foreleserne som en styrke ved utdanningen. Her skal deltakerne møte fagpersoner med spisskompetanse på de ulike områdene utdanningen dekker. Blant dem er Kicki Martinsen, Tore Aune, Jon Bjaastad, Kristen Hagen og Steinar Sunde. Lorentzen skal også selv undervise på flere av samlingene.
– Jeg er veldig godt fornøyd med foreleserne. Vi har fått med oss noen av de beste på sine felt, så jeg synes deltakerne er heldige.
For psykologer og leger som jobber med barn og unge
Utdanningen er rettet mot autoriserte psykologer og leger som arbeider klinisk med barn og unge. Deltakerne må være i en arbeidssituasjon der de jobber minst 50 prosent med denne aldersgruppen. Det kan være innen psykisk helsevern, forebyggende tjenester, barnevern eller institusjon.
Undervisningen foregår fysisk i Oslo og starter med en tredagers samling 13.–15. januar 2027. Deretter følger samlinger gjennom 2027 og 2028, før utdanningen avsluttes med eksamen i november 2028.
Lorentzen forsikrer at det er lagt ned mye arbeid i forberedelsene til oppstarten av dette utdanningsløpet. Flere gode ressurser har bidratt.
– Studieplanen er helt fersk og oppdatert, og jeg synes den reflekterer veldig godt hvor sammensatt det er å jobbe med barn og unge. Jeg synes resultatet har blitt veldig bra, avslutter Lorentzen.
Du kan lese mer om utdanningen og søke om opptak her.
